Smerter i fotbladet

jun 6, 2024 | Foten, Senebetennelser, Smerter under foten

I dette innlegget skal vi skrive om ulike tilstander som gir smerter i fotbladet, eller under foten rett og slett. Du vil få vite om de mest vanlige lidelsene som gir smertene, hvordan vi som klinikk kan hjelpe deg, og hva du kan gjøre selv om du har smerter under foten.

Innhold skjul
Hovedfunksjonene til fotbladet
Anatomi: fotbladets struktur
Benstruktur
Ledd i foten
Muskler og sener i fotbladet
Bindevev i foten
Blodforsyning og nerver
Plantar Fasciitt
Metatarsalgi
Mortons Nevrom
Hælspore (Calcaneal Spurs)
Tarsaltunnelsyndrom
Bløtdelsskader og hudproblemer
Innhold
Relatert innhold:

Fotbladet, også kjent som fotsålen eller planta, er den nederste delen av foten som er i kontakt med bakken når man står, går eller løper. Denne delen av foten har flere viktige funksjoner og består av ulike strukturer som gir den dens karakteristiske egenskaper.

Hovedfunksjonene til fotbladet

  1. Støtte og Balanse: Fotbladet hjelper til med å opprettholde balansen og støtter kroppens vekt.
  2. Støtdemping: Den myke, fettfylte puten under hælen fungerer som en støtdemper når foten treffer bakken.
  3. Fleksibilitet og Bevegelse: Gir fleksibilitet for å tilpasse seg ujevnt underlag og bidrar til fotens rulling fra hæl til tå under gange.

Anatomi: fotbladets struktur

Hud og Fettpute

  • Hud: Huden på fotbladet er tykkere enn andre steder på kroppen for å beskytte mot slitasje og skade.
  • Fettpute: En tykk pute av fettvev under hælen og forfoten beskytter beinene og leddene mot støt.

Plantarfascia

  • Plantarfascia: En tykk, fibrøs bindevevstruktur som strekker seg fra hælbeinet (calcaneus) til tærne. Den støtter fotens lengdebue og hjelper til med å absorbere støt.

Benstruktur

Fotbladet består av 26 bein som kan deles inn i tre hovedgrupper:

  1. Tarsalbein:
    • Calcaneus (hælbeinet): Det største beinet i foten som danner hælen.
    • Talus (rullebeinet): Forbinder foten med leggbeinene (tibia og fibula).
    • Navicular (båtbeinet): Ligger foran talus og er en del av fotens lengdebue.
    • Cuboid (terningbeinet): Ligger foran calcaneus og ved siden av navicularbenet.
    • Tre cuneiforme-ben: Ligger foran navicularbenet og bak metatarsalbenene.
  2. Metatarsalben:
    • Fem langstrakte ben som nummereres fra 1 til 5 fra stortåen og utover. Disse benene danner midtfoten og er essensielle for fotens bue og balanse.
  3. Falanger (tåben):
    • Hver tå har tre falanger: proksimal, midtre og distal), bortsett fra stortåen som har to (proksimal og distal).
Fotbladet med fotens benstrukturer

Ledd i foten

Fotens ben er forbundet av flere ledd som gir fleksibilitet og bevegelse:

  • Ankelleddet (talocrural-leddet): Forbindelsen mellom talus og leggbeinene.
  • Subtalarleddet: Mellom talus og calcaneus, gir fotens evne til å bevege seg sideveis.
  • Midtfotleder: Forbinder tarsal- og metatarsalbein og gir foten stabilitet.
  • Tåledd (metatarsofalangealleddene og interfalangealleddene): Tillater bøyning og strekking av tærne.

Muskler og sener i fotbladet

Fotbladet har mange muskler og sener som bidrar til bevegelse og stabilitet:

  • Intrinsike muskler: Små muskler som finnes inni foten og gir finmotorisk kontroll av tærne.
  • Ekstrinsike muskler: Store muskler som kommer fra leggen og festes til foten, som f.eks. gastrocnemius og soleus som danner akillessenen.

Bindevev i foten

Fotens bindevevstrukturer er viktige for støtte og funksjon:

  • Plantarfascia: Et tykt bindevevsbånd som går fra hælen til forfoten og støtter fotens lengdebue.
  • Ligamenter: Mange små ligamenter stabiliserer fotens bein og ledd.
Mortons nevrom behandling
Fotsålens muskler og plantarfascie

Blodforsyning og nerver

  • Blodforsyning: Hovedsakelig fra arteriene tibialis anterior, tibialis posterior og peroneal.
  • Nerver: Fotens følelse og motorikk styres av nerver som tibialis, peroneal og sural.

Fotbladets struktur og anatomi er skapt for å håndtere kroppens vekt og dynamiske bevegelser, samtidig som den gir nødvendig støtte og fleksibilitet. Dette komplekse samspillet mellom bein, ledd, muskler, sener, bindevev, blodårer og nerver gjør foten til en robust og tilpasningsdyktig del av kroppen.

Hudlinjer og Trykkpunkter

  • Hudlinjer (dermatoglyfer): Mønstre på fotsålen som skaper friksjon og forbedrer grepet.
  • Trykkpunkter: Spesifikke områder som bærer mesteparten av vekten under gange, hovedsakelig hælen, stortåballen og den ytre kanten av foten.

Fotbladet er en kritisk del av fotens anatomi som spiller en sentral rolle i å støtte og beskytte kroppen under bevegelse, samtidig som den gir nødvendig fleksibilitet og følsomhet.

Fotbladet kan være utsatt for en rekke lidelser som kan påvirke både bevegelse og komfort. Her er en oversikt over noen vanlige lidelser i fotbladet, deres symptomer, årsaker og behandlingsmuligheter:

Plantar Fasciitt

Symptomer:

  • Skarp smerte i hælen, spesielt om morgenen eller etter lengre perioder med hvile.
  • Smerten kan avta etter hvert som foten varmes opp, men kan returnere etter lengre perioder med stående eller gående.

Årsaker:

  • Overbelastning av plantarfascia, ofte på grunn av langvarig ståing, gåing eller løping.
  • Bruk av sko med dårlig støtte.
  • Overvekt
  • Graviditet

Behandling vi utfører:

  • Hvile og avlastning.
  • Manipulasjonsbehandling av fotknokler
  • Støttende fotsenger eller ortopediske innlegg eller innleggsåler.
  • Strekkeøvelser for plantarfascien og akillessenen.
  • Trykkbølgebehandling
  • Dyp bindevevsmassasje
  • Hjelp med vektreduksjon
  • Ultralydveiledet injeksjon (PRP eller kortison)
  • Henvisning og utredning for kirurgi

Les mer her om plantar fascitt

Metatarsalgi

Symptomer:

  • Smerte og betennelse i forfoten.
  • Følelse av å gå på småstein.

Årsaker:

  • Overbelastning av forfoten, ofte på grunn av aktiviteter som involverer løping eller hopping.
  • Bruk av sko med høye hæler eller dårlig polstring.
  • Feilstillinger i foten, som hammertå eller høy fotbue.

Behandling:

  • Hvile og avlastning.
  • Trykkbølgebehandling
  • Dyp bindevevsmassasje
  • Ultralydveiledet injeksjon (kortison)
  • Bruk av polstrede innleggssåler.
  • Endring av skotøy til mer støttende sko.
  • Manipulasjonsbehandling av metatarsalknokler
  • Henvisning og utredning for kirurgi

Mortons Nevrom

Symptomer:

  • Skarp, brennende smerte mellom tærne (oftest mellom tredje og fjerde tå).
  • Nummenhet eller prikking i tærne.

Årsaker:

  • Fortykkelse av vevet rundt nerven som går til tærne.
  • Bruk av trange sko eller sko med høye hæler.
  • Overvekt.

Behandling:

  • Bruk av bredere sko med god demping.
  • Ortopediske innlegg for å redusere trykk på nerven.
  • Trykkbølgebehandling
  • Ultralydveiledet kortisoninjeksjon
  • Manipulasjonsbehandling av fotknokler som ikke beveger seg
  • Kirurgi i alvorlige tilfeller.

Hælspore (Calcaneal Spurs)

Symptomer:

  • Skarp smerte i hælen, spesielt ved belastning.
  • Smerte som kan strekke seg fra hælen til buen i foten.

Årsaker:

  • Langvarig belastning på fotens muskler og leddbånd.
  • Overbelastning av plantarfascia.
  • Feilstillinger i foten.

Behandling:

  • Hvile og avlastning.
  • Ortopediske innlegg for å avlaste hælen.
  • Ultralydveiledet injeksjon
  • Tøyeøvelser.
  • Kirurgi i alvorlige tilfeller.

Tarsaltunnelsyndrom

Symptomer:

  • Smerte, nummenhet og prikking i foten, ofte på innsiden av ankelen og fotsålen.
  • Symptomer som forverres ved aktivitet og avtar ved hvile.

Årsaker:

  • Kompresjon av tibialis posterior nerven som går gjennom tarsaltunnelen ved ankelen.
  • Skader, betennelser eller anatomiske variasjoner som fører til tranghet i tunnelen.

Behandling:

  • Hvile og avlastning.
  • Ortopediske innlegg for å redusere trykk på nerven.
  • Fysioterapi.
  • Ultralydveiledet kortikosteroidinjeksjoner.
  • Kirurgi i alvorlige tilfeller.

Les også:

Vondt under foten eller hælen?

Bløtdelsskader og hudproblemer

Vanlige problemer:

  • Blemmer: Små væskefylte bobler som oppstår ved friksjon.
  • Liktorn: Tykk hud som utvikler seg på trykkpunkter.
  • Fotsopp (tinea pedis): Soppinfeksjon som gir kløe, svie og flassende hud.

Behandling:

  • Blemmer: Beskyttende plaster og unngå friksjon.
  • Liktorn: Bruk av liktornplaster, fotbad og fuktighetsgivende kremer.
  • Fotsopp: Antifungale kremer og god fotpleie for å holde føttene tørre.

Disse lidelsene kan variere i alvorlighetsgrad og påvirke dagliglivet i ulik grad. Forebygging gjennom bruk av riktig fottøy, god fotpleie og regelmessig tøyning og styrketrening kan bidra til å redusere risikoen for å utvikle disse problemene.

Hvis du opplever vedvarende smerte eller ubehag i fotbladet, bør du oppsøke oss for en grundig vurdering og eventuell behandling. Bruk kontaktskjema på nettsiden, eller book en time online.

Alle våre terapeuter har kunnskap og erfaring med smerter i fotbladet og vi samarbeider ved behov på tvers av yrkesgrupper, så velg time hos den du vil.

Alt om plantar fascitt og smerter i hælen

Du kan finne mye av stoffet vi har brukt i disse referanseartiklene:

  1. Landorf, K. B., & Menz, H. B. (2008). Plantar heel pain and fasciitis. British Medical Journal (BMJ), 337, a1391. https://doi.org/10.1136/bmj.a1391
  2. Thomas, J. L., Christensen, J. C., Kravitz, S. R., Mendicino, R. W., Schuberth, J. M., Vanore, J. V., … & Zlotoff, H. J. (2010). The diagnosis and treatment of heel pain: a clinical practice guideline–revision 2010. Journal of Foot and Ankle Surgery, 49(3), S1-S19. https://doi.org/10.1053/j.jfas.2010.01.001
  3. Goff, J. D., & Crawford, R. (2011). Diagnosis and treatment of plantar fasciitis. American Family Physician, 84(6), 676-682. Available from: https://www.aafp.org/afp/2011/0915/p676.html
  4. Buchbinder, R. (2004). Clinical practice. Plantar fasciitis. The New England Journal of Medicine, 350(21), 2159-2166. https://doi.org/10.1056/NEJMcp032745
  5. Riddle, D. L., Pulisic, M., Pidcoe, P., & Johnson, R. E. (2003). Risk factors for plantar fasciitis: a matched case-control study. Journal of Bone and Joint Surgery American Volume, 85(5), 872-877. https://doi.org/10.2106/00004623-200305000-00015
  6. Martin, R. L., Irrgang, J. J., Conti, S. F. (2014). Outcome study of subjects with insertional Achilles tendinopathy and plantar fasciitis. Foot & Ankle International, 22(7), 560-564. https://doi.org/10.1177/107110070102200703
  7. Rosenbaum, A. J., DiPreta, J. A. (2015). Plantar heel pain. Medical Clinics of North America, 98(2), 339-352. https://doi.org/10.1016/j.mcna.2013.10.004
  8. Rompe, J. D., Cacchio, A., Furia, J. P., & Maffulli, N. (2010). Low-energy extracorporeal shock wave therapy as a treatment for medial tibial stress syndrome. American Journal of Sports Medicine, 38(1), 125-132. https://doi.org/10.1177/0363546509343804
  9. Young, C. C., Rutherford, D. S., & Niedfeldt, M. W. (2001). Treatment of plantar fasciitis. American Family Physician, 63(3), 467-474. Available from: https://www.aafp.org/afp/2001/0201/p467.html
  10. Schneider, H. P., Baca, J. M., Carpenter, B. B., Dayton, P., Fleischer, A. E., Sachs, B. D., & Boffeli, T. J. (2018). American College of Foot and Ankle Surgeons Clinical Consensus Statement: Diagnosis and Treatment of Adult Acquired Infracalcaneal Heel Pain. Journal of Foot and Ankle Surgery, 57(2), 370-381. https://doi.org/10.1053/j.jfas.2017.09.004

Toralf Wollkert Thomassen
Latest posts by Toralf Wollkert Thomassen (see all)

Relatert innhold: