Ankel overtråkk: En generell oversikt

Ankel overtråkk, også kjent som forstuing eller ankelvridning, er en av de mest vanlige skadene som kan oppstå, spesielt i forbindelse med idrett og fysisk aktivitet. Skaden oppstår når ankelen vrir seg eller ruller utover sitt normale bevegelsesområde, noe som fører til at leddbåndene, som holder ankelen stabil, blir strukket eller revet.

Hva er et ankel overtråkk?

Et ankel overtråkk skjer vanligvis når foten ruller innover (inversjon), som er den mest vanlige typen, eller utover (eversjon), som er mindre vanlig. Når dette skjer, kan leddbåndene som støtter ankelen bli strukket utover sin normale kapasitet, noe som fører til skade. Alvorlighetsgraden av skaden kan variere fra mild strekk til fullstendig rift i ett eller flere leddbånd.

Symptomer på ankel overtråkk

Symptomene på et ankel overtråkk varierer avhengig av alvorlighetsgraden, men de vanligste inkluderer:

• Smerte: Umiddelbar smerte i ankelen, spesielt på utsiden, er vanlig ved overtråkk. Smerten kan være mild til alvorlig, avhengig av skadens omfang.
• Hevelse: Hevelse rundt ankelen oppstår ofte raskt etter skaden og kan variere fra mild til betydelig, avhengig av hvor alvorlig overtråkket er.
• Blåmerker: Blodutredelser kan oppstå rundt ankelen, noe som gir blåmerker som kan spre seg til foten og tærne.
• Nedsatt bevegelse: Det kan være vanskelig å bevege ankelen normalt, og det kan være smertefullt å legge vekt på foten.
• Instabilitet: I mer alvorlige tilfeller kan ankelen føles ustabil, som om den kan «gi etter» under vektbelastning.

Diagnose av ankel overtråkk

Diagnosen av et ankelovertråkk er en viktig prosess for å bestemme skadens alvorlighetsgrad og for å utvikle en passende behandlingsplan. Ankelovertråkk, også kjent som forstuing eller vridning, innebærer skade på leddbåndene som støtter ankelen. Disse skadene kan variere fra mild strekk til delvis eller fullstendig avrivning av leddbåndene.

Klinisk undersøkelse

Den første fasen i diagnosen av et ankel overtråkk innebærer en grundig klinisk undersøkelse utført av en lege eller fysioterapeut. Denne undersøkelsen inkluderer:

• Anamnesen: Pasienten beskriver hvordan skaden skjedde, hvor smerten er lokalisert, og hvilken grad av hevelse og funksjonstap som har oppstått.
• Fysisk undersøkelse: Legen vil inspisere ankelen for hevelse, blåmerker og deformiteter. De vil også teste ankelens stabilitet ved å forsiktig bevege den for å vurdere leddbåndenes tilstand. Dette inkluderer tester som anterior skuffetest og talartilt-test, som hjelper med å vurdere integriteten til leddbåndene.

Selv om en klinisk undersøkelse ofte kan gi en god indikasjon på skadens alvorlighetsgrad, er det noen ganger nødvendig med bildebehandling for å bekrefte diagnosen og vurdere omfanget av skaden mer detaljert.

Bruk av MR (Magnetisk resonansavbildning)

MR er en avansert bildebehandlingsteknologi som bruker magnetfelt og radiobølger for å lage detaljerte bilder av kroppens myke vev. MR er spesielt nyttig i diagnosen av alvorlige ankel overtråkk der man mistenker skade på leddbånd, sener, eller brusk.

• Fordeler med MR: MR gir svært detaljerte bilder av både beinstrukturer og myke vev, noe som gjør det mulig å se skader på leddbåndene, inkludert delvise eller fullstendige rifter. MR kan også identifisere andre skader som kan oppstå i forbindelse med et ankel overtråkk, for eksempel beinmargødem (hevelse i beinmargen) eller skader på brusk.
• Når MR er nødvendig: MR anbefales ofte hvis det er mistanke om alvorlig skade, eller hvis pasienten ikke viser tegn til bedring etter flere uker med konservativ behandling. Det er også nyttig for å planlegge eventuell kirurgisk behandling hvis nødvendig.

Bruk av ultralyd

Ultralyd er en annen bildebehandlingsteknologi som bruker høyfrekvente lydbølger for å lage bilder av kroppens indre strukturer. Ultralyd er særlig nyttig for å evaluere tilstanden til bløtvev som sener og leddbånd, og det brukes ofte i diagnosen av ankel overtråkk.

• Fordeler med ultralyd: Ultralyd kan utføres raskt og gir sanntidsbilder av ankelens strukturer. Det er spesielt nyttig med ultralydbilder for å vurdere graden av skade på leddbåndene, samt for å oppdage eventuelle tilhørende skader på sener, som akillessenen. Ultralyd er også mindre kostbart og mer tilgjengelig enn MR, noe som gjør det til et populært valg for første vurdering.
• Når det brukes: Ultralyd brukes ofte som et førstevalg i vurderingen av ankel overtråkk, spesielt i akutte situasjoner. Det kan også brukes til å overvåke helingsprosessen over tid og vurdere effekten av behandlingen. Vi har egne ultralydapparater på klinikken, og tar bilder av alle med denne type skade.

Røntgenundersøkelse

Selv om MR og ultralyd gir detaljerte bilder av bløtvev, kan røntgen være nødvendig for å utelukke brudd i ankelen, spesielt hvis det er betydelig smerte eller hevelse. Røntgenbilder viser beinstrukturer og kan identifisere eventuelle brudd som kan ha oppstått i forbindelse med overtråkket.

Årsaker til ankel overtråkk

Ankel overtråkk kan skje under en rekke aktiviteter, men de vanligste årsakene inkluderer:

• Sport: Idretter som involverer hopping, løping, raske retningsendringer eller uventede bevegelser, som fotball, basketball og løping, utgjør en høy risiko for ankel overtråkk.
• Ujevnt underlag: Å gå eller løpe på ujevnt underlag øker risikoen for å tråkke feil og vrikke ankelen.
• Dårlig fottøy: Sko som ikke gir tilstrekkelig støtte, eller som ikke passer riktig, kan bidra til ankel overtråkk.
• Tidligere skader: Personer som tidligere har hatt en ankelskade, har økt risiko for å oppleve nye overtråkk.

Behandling av ankel overtråkk

Behandlingen av et ankel overtråkk avhenger av skadens alvorlighetsgrad. Generelt inkluderer behandlingen:

• RICE-prinsippet: Hvile (Rest), ising (Ice), kompresjon (Compression) og elevasjon (Elevation) er førstehjelpsbehandling for å redusere smerte og hevelse umiddelbart etter skaden.
• Støtte og immobilisering: I mer alvorlige tilfeller kan bruk av en ankelstøtte eller skinne være nødvendig for å beskytte ankelen mens den heler.
• Smertebehandling: Smertestillende medisiner, som ibuprofen, kan bidra til å lindre smerte og redusere betennelse.
• Fysioterapi: Etter den akutte fasen kan fysioterapi være nødvendig for å gjenopprette styrke, balanse og bevegelse i ankelen.

Vi anbefaler KTH metoden på vår klinikk etter et ankeltraume

KTH-metoden ved ankel overtråkk

KTH-metoden er en behandlingsstrategi utviklet av fysioterapeuter ved Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Sverige for håndtering av ankel overtråkk. Metoden fokuserer på tidlig aktiv rehabilitering med mål om å redusere restitusjonstiden, forbedre ffunksjonell stabilitet i ankelen og redusere risikoen for fremtidige skader.

Hva er KTH-metoden?

KTH-metoden er en strukturert tilnærming til behandling av ankel overtråkk som legger vekt på umiddelbar aktivering av ankelen etter en skade, i motsetning til tradisjonelle metoder som ofte vektlegger immobilisering. Denne metoden er basert på forskning som viser at tidlig mobilisering kan forbedre helingsprosessen ved å øke blodsirkulasjonen og styrke musklene og leddbåndene rundt ankelen.

Prinsipper i KTH-metoden

1. Tidlig aktivering: I stedet for å holde ankelen immobilisert over lengre tid, anbefaler KTH-metoden tidlig aktivering av ankelen gjennom kontrollerte bevegelser. Dette kan inkludere lett bevegelse og belastning, avhengig av skadens alvorlighetsgrad. Målet er å opprettholde mobilitet og unngå stivhet i leddet.
2. Funksjonell trening: KTH-metoden fokuserer på funksjonelle øvelser som etterligner de bevegelsene ankelen vil gjøre i hverdagsaktiviteter og sport. Dette bidrar til å gjenoppbygge styrke og stabilitet i ankelen, samtidig som man forbedrer koordinasjon og balanse.
3. Progressiv belastning: Etter hvert som ankelen begynner å helbrede, økes belastningen gradvis for å styrke muskulaturen og leddbåndene. Dette inkluderer øvelser som utfordrer ankelen på forskjellige måter, for eksempel gjennom balanseøvelser, styrketrening og bevegelighetstrening.
4. Individuell tilpasning: Hver pasient får et tilpasset rehabiliteringsprogram basert på skadens alvorlighetsgrad, pasientens aktivitetsnivå og individuelle mål. Dette sikrer at behandlingen er optimalisert for å møte den enkeltes behov og fremme best mulig utfall.

Fordeler med KTH-metoden

• Raskere restitusjon: Ved å implementere tidlig mobilisering og aktiv rehabilitering, kan pasienter ofte oppleve raskere forbedringer i funksjon og redusert restitusjonstid sammenlignet med tradisjonelle metoder som vektlegger langvarig immobilisering.
• Redusert risiko for kroniske problemer: KTH-metoden reduserer risikoen for kronisk instabilitet i ankelen, som er en vanlig komplikasjon etter ankel overtråkk. Tidlig rehabilitering bidrar til å gjenoppbygge styrke og stabilitet, noe som minsker sjansen for fremtidige skader.
• Forbedret funksjonell stabilitet: Ved å fokusere på funksjonell trening og progressiv belastning, hjelper KTH-metoden pasienter med å gjenopprette normal funksjon i ankelen, noe som er viktig for å kunne returnere til idrett eller daglige aktiviteter uten begrensninger.

Implementering av KTH-metoden

For å implementere KTH-metoden, vil fysioterapeuten først vurdere skadens alvorlighetsgrad og deretter utvikle et individuelt tilpasset rehabiliteringsprogram. Dette programmet vil inkludere spesifikke bevegelser og øvelser som skal utføres med fokus på gradvis progresjon. Pasienten overvåkes nøye for å sikre at rehabiliteringen går som planlagt, og justeringer gjøres etter behov.

KTH-metoden krever tett samarbeid mellom pasient og terapeut, og suksessen avhenger av pasientens engasjement i rehabiliteringsprosessen. Regelmessig oppfølging er viktig for å overvåke fremgang og sikre at pasienten beveger seg mot fullstendig gjenoppretting.

Forebygging av ankel overtråkk

Selv om det er vanskelig å helt forhindre ankel overtråkk, kan noen tiltak bidra til å redusere risikoen:

• Styrking av ankelen: Regelmessig trening for å styrke musklene rundt ankelen kan gi bedre støtte og redusere risikoen for skade.
• Bruk av riktig fottøy: Sko som gir god støtte og passer godt, spesielt under fysisk aktivitet, kan redusere risikoen for overtråkk.
• Oppvarming: En skikkelig oppvarming før trening eller sport kan hjelpe til med å forberede muskler og leddbånd for aktivitet.
• Balanseøvelser: Balanse- og proprioseptive øvelser kan forbedre ankelens stabilitet og redusere sjansen for skader.

Konklusjon

Ankel overtråkk er en vanlig skade som kan ha kortvarige eller langvarige konsekvenser hvis den ikke behandles riktig. Med riktig førstehjelp, etterbehandling og opptrening kan de fleste komme seg helt etter et ankel overtråkk og redusere risikoen for fremtidige skader. Det er viktig å ta hensyn til symptomer og søke medisinsk hjelp ved behov for å sikre at ankelen helbreder riktig og for å unngå kroniske problemer.