Diagnostisk ultralyd er en bildediagnostisk undersøkelse som brukes til å vurdere skader og plager i muskel- og skjelettsystemet. Ved NEMUS Nydalen i Oslo bruker vi ultralyd som et supplement til sykehistorie og klinisk undersøkelse ved blant annet smerter og skader i skulder, albue, hånd, hofte, kne, ankel og fot.
Med ultralyd kan vi undersøke blant annet muskler, sener, leddbånd, slimposer, ledd og enkelte nerver. Bildene vises i sanntid, noe som gjør at området også kan undersøkes mens du beveger deg.
Undersøkelsen innebærer ingen røntgenstråling, og du får vanligvis en gjennomgang av funnene i forbindelse med konsultasjonen. Du trenger ikke henvisning for å bestille time hos oss.
Hva er diagnostisk ultralyd?
Ultralyd bruker høyfrekvente lydbølger til å fremstille bilder av vevet i kroppen. Ved diagnostisk ultralyd av muskel- og skjelettsystemet brukes undersøkelsen først og fremst for å få mer informasjon om strukturer som muskler, sener, leddbånd, slimposer og overfladiske deler av ledd.
Ultralyd skal ikke vurderes isolert. Funn på bilder må sees i sammenheng med symptomene dine, sykehistorien og den kliniske undersøkelsen. Forandringer som sees på ultralyd er ikke nødvendigvis årsaken til smerter, og noen plager egner seg bedre for annen bildediagnostikk.
En av fordelene med ultralyd er at undersøkelsen kan utføres direkte under konsultasjonen. Behandleren kan undersøke området fra forskjellige vinkler, sammenligne med motsatt side når det er relevant og vurdere strukturer mens de beveger seg.
Ved enkelte muskel- og skjelettplager kan ultralyd også brukes til å veilede nålen ved behandling. Les mer om ultralydveiledet injeksjonsbehandling i Oslo
Hva kan man se med diagnostisk ultralyd?
Diagnostisk ultralyd egner seg spesielt godt til undersøkelse av mange overfladiske strukturer i muskel- og skjelettsystemet.
Ultralyd kan blant annet brukes til å vurdere:
- Sener: fortykkelser og degenerative seneforandringer, kalkavleiringer samt delvise eller komplette senerupturer.
- Muskler: muskelskader, rupturer, væskeansamlinger og enkelte andre forandringer.
- Slimposer: væske, fortykkelse og tegn som kan passe med irritasjon eller bursitt.
- Leddbånd: enkelte skader og rupturer i overfladiske leddbånd.
- Ledd: blant annet leddvæske, synovitt og enkelte degenerative forandringer.
- Nerver: enkelte overfladiske nerver kan undersøkes ved mistanke om irritasjon eller innklemming.
- Cyster og kuler: for eksempel ganglioncyster og enkelte andre overfladiske bløtvevsforandringer.
- Overfladisk skjelett: enkelte forandringer i benoverflaten kan sees, men ultralyd erstatter ikke røntgen, CT eller MR ved mistanke om mange typer skjelettskade.
Hva som kan vurderes pålitelig avhenger både av området som undersøkes og problemstillingen.
Hvilke områder kan undersøkes med ultralyd?
Diagnostisk ultralyd brukes ved en rekke muskel- og skjelettplager. Vanlige områder vi undersøker er:
- skulder
- albue
- hånd og håndledd
- hofte
- kne
- ankel
- fot
- muskler og sener i armer og ben
Valg av undersøkelse avhenger av symptomene og hva behandleren finner ved den kliniske undersøkelsen. Ved enkelte problemstillinger vil MR, røntgen eller CT være et bedre valg.
Diagnostisk ultralyd av skulder
Skulderen er et område hvor diagnostisk ultralyd ofte er nyttig. Flere av strukturene som kan gi skuldersmerter ligger relativt overfladisk og kan undersøkes både i hvile og under bevegelse.
Ved ultralyd av skulderen kan man blant annet vurdere rotatorcuff-senene, den lange bicepssenen, slimposer og kalkavleiringer. Undersøkelsen kan også brukes ved mistanke om delvis eller komplett ruptur av enkelte sener.
Ultralyd kan imidlertid ikke gi svar på alle årsaker til skuldersmerter. Ved mistanke om blant annet dypere leddskade, betydelig traume eller annen patologi kan det være aktuelt med MR, røntgen eller annen videre utredning.
Diagnostisk ultralyd av kne
Ultralyd av kneet kan brukes til å undersøke flere av strukturene rundt kneleddet. Dette kan blant annet være aktuelt ved smerter, hevelse eller mistanke om skade i sener og andre overfladiske strukturer.
Undersøkelsen kan blant annet vise leddvæske, synovitt, enkelte seneforandringer, slimposer og cyster. Ultralyd kan også være nyttig ved vurdering av strukturer som quadricepssenen og patellarsenen.
Ved mistanke om skade på strukturer dypt inne i kneleddet, som menisk eller korsbånd, vil MR ofte være mer egnet.
Dynamisk ultralyd – undersøkelse mens du beveger deg
En viktig egenskap ved diagnostisk ultralyd er muligheten til å undersøke strukturer i sanntid mens de beveger seg.
Det betyr at behandleren kan be deg bevege et ledd eller aktivere en muskel samtidig som området undersøkes. Dette kan være nyttig når symptomene bare oppstår ved bestemte bevegelser.
Dynamisk ultralyd kan for eksempel brukes til å vurdere hvordan enkelte sener beveger seg, om strukturer kommer i kontakt med hverandre under bevegelse og hvordan enkelte leddbånd eller nerver oppfører seg ved belastning.
Dette skiller ultralyd fra statiske bilder som vanligvis tas ved MR og røntgen.
Hvordan foregår en ultralydunderok-den videoen søkelse?
Undersøkelsen starter med at behandleren går gjennom plagene dine og foretar en klinisk vurdering. Diagnostisk ultralyd brukes deretter når det kan bidra med relevant informasjon om problemstillingen.
Det legges ultralydgel på huden, og en ultralydprobe føres over området som skal undersøkes. Bildene vises direkte på en skjerm.
Behandleren undersøker aktuelle strukturer fra flere vinkler og kan ved behov sammenligne med motsatt side eller undersøke området under bevegelse.
Selve ultralydundersøkelsen er normalt smertefri. Dersom området allerede er svært ømt, kan trykk fra ultralydproben imidlertid kjennes.
Etter undersøkelsen går vi gjennom funnene og vurderer disse sammen med symptomene og den kliniske undersøkelsen.
Diagnostisk ultralyd eller MR – hva er best?
Det ene er ikke generelt bedre enn det andre. Ultralyd og MR har forskjellige styrker, og hvilken undersøkelse som er mest relevant avhenger av hva man ønsker å undersøke.
Ultralyd har særlig gode egenskaper ved undersøkelse av mange overfladiske muskler, sener og andre bløtvevsstrukturer. Undersøkelsen kan gjøres direkte under konsultasjonen og gjør det mulig å undersøke vevet dynamisk.
MR gir derimot bedre oversikt over en rekke dypere strukturer og kan være nødvendig ved problemstillinger som ikke kan vurderes tilfredsstillende med ultralyd.
Ved enkelte skulderplager kan diagnostisk ultralyd for eksempel gi svært god informasjon om rotatorcuff-senene, mens MR kan være mer relevant ved mistanke om skader inne i selve skulderleddet.
Dersom ultralydundersøkelsen eller den kliniske undersøkelsen gir grunn til videre utredning, kan det derfor være aktuelt med MR, røntgen, CT eller vurdering hos lege eller spesialist.
Begrensninger ved diagnostisk ultralyd
Diagnostisk ultralyd er et nyttig verktøy, men undersøkelsen har klare begrensninger.
Lydbølgene trenger dårlig gjennom ben og luft. Det betyr blant annet at strukturer som ligger bak ben eller dypt inne i kroppen kan være vanskelige eller umulige å undersøke tilfredsstillende.
Ultralyd er derfor ikke riktig bildediagnostikk for alle problemstillinger. Eksempler hvor annen utredning kan være nødvendig er mistanke om enkelte brudd, dype strukturer i ryggraden, korsbånd- og meniskskader og tilstander hvor man trenger bedre oversikt over strukturer inne i et ledd.
Ved mistanke om alvorlig sykdom eller når funnene ikke forklarer symptomene, vurderes behovet for videre utredning.
Når kan diagnostisk ultralyd være aktuelt?
En ultralydundersøkelse kan være aktuell når sykehistorien og den kliniske undersøkelsen gir mistanke om en skade eller forandring som ultralyd egner seg til å undersøke.
Det kan for eksempel være ved:
- langvarige eller tilbakevendende smerter i en sene eller et ledd
- akutte muskel- eller seneskader
- smerter og redusert funksjon i skulderen
- hevelse eller væske rundt et ledd
- mistanke om slimposeproblematikk
- mistanke om kalk i en sene
- smerter i kne, ankel eller fot hvor overfladiske strukturer kan være involvert
- behov for en ny vurdering når tidligere behandling ikke har gitt forventet resultat
Målet er ikke å «finne noe» på et bilde for enhver pris. Diagnostisk ultralyd brukes når undersøkelsen kan bidra til å forstå problemstillingen bedre og påvirke valg av videre oppfølging.
Vanlige spørsmål om diagnostisk ultralyd
Trenger jeg henvisning til diagnostisk ultralyd?
Du trenger ikke henvisning for å bestille time til diagnostisk ultralyd hos NEMUS Nydalen. Behandleren vurderer først plagene dine og om ultralyd er en egnet undersøkelse.
Hvor lang tid tar en ultralydundersøkelse?
Tiden avhenger av problemstillingen og hvor omfattende undersøkelsen er. Ultralyd utføres som en del av konsultasjonen sammen med sykehistorie og klinisk undersøkelse. Vi setter av 30-45 minutter til undersøkelsen og konsultasjonen basert på problemstilling.
Får jeg svar med en gang?
Som regel kan behandleren gå gjennom ultralydfunnene med deg under eller rett etter undersøkelsen. Funnene vurderes sammen med symptomene og den kliniske undersøkelsen.
Kan ultralyd vise seneskader?
Diagnostisk ultralyd egner seg godt til å undersøke mange sener og kan blant annet vise seneforandringer, kalkavleiringer og delvise eller komplette rupturer.
Kan ultralyd vise betennelse?
Ultralyd kan vise funn som væske, fortykkelse, økt blodgjennomstrømning og andre forandringer som kan være forenlige med en betennelses- eller irritasjonstilstand. Funnene må alltid vurderes sammen med symptomene og den kliniske undersøkelsen.
Kan ultralyd brukes ved skuldersmerter?
Skulderen er et av områdene som ofte egner seg godt for diagnostisk ultralyd. Blant annet kan rotatorcuff-senene, bicepssenen og slimposer undersøkes.
Kan ultralyd brukes ved knesmerter?
Ultralyd kan blant annet brukes til å vurdere sener, slimposer, leddvæske, synovitt og enkelte andre strukturer rundt kneet. Ved mistanke om eksempelvis korsbånd- eller meniskskade vil MR vanligvis være mer egnet.
Er ultralyd bedre enn MR?
Ikke generelt. Undersøkelsene har forskjellige styrker. Ultralyd er særlig nyttig for mange overfladiske muskler, sener og andre bløtvevsstrukturer og kan utføres mens strukturen beveger seg. MR gir bedre informasjon ved mange dypere problemstillinger.
Er diagnostisk ultralyd trygt?
Diagnostisk ultralyd bruker lydbølger og innebærer ikke ioniserende stråling slik som røntgen og CT.
Bestill time for diagnostisk ultralyd i Oslo
Ved NEMUS Nydalen kan du bestille time for vurdering av muskel- og skjelettplager med diagnostisk ultralyd når dette er relevant for problemstillingen. Du trenger ikke henvisning.
Relaterte behandlinger og artikler
- PRP-behandling i Oslo
- Ultralyd eller MR – hva er best?
- Ultralydveiledet injeksjonsbehandling
- Artrose i kne
- Idrettsskader
Kiropraktor m/spesialisering
Msc Bsc MNKF
MSK Ultralyddiagnostikk, NTNU
Ultralydveiledet injeksjonsbehandling, SOMM
Michael D. Parham er kiropraktor med spesialisering fra Lillehammer med videreutdanning innen ultralyd og injeksjonsbehandling av muskel- og skjelettplager. I tillegg er han en av få som spesialiserer seg ved NTNU sitt medisinske fakultet innen diagnostisk ultralyd i Trondheim/St. Olavs Hospital.
Han har tidligere jobbet som anatomilærer ved universitetet i Sydney og brenner for å hjelpe pasienter finne riktig diagnose og sette i gang hensiktsmessige tiltak.
I tillegg vil han kunne vurdere/rekvirere bildediagnostikk, henvise til spesialist eller sykemelde dersom dette trengs.
Utdanning:
-BSc of science, Macquarie University, Sydney
-MChir, Macquarie University, Sydney
-PG.Dip. Diagnostic Ultrasound.
-PG.Dip. Injection therapy, Society of musculoskeletal medicine. Queen Margaret University
- Ultralydveiledede prosedyrer, FUA, PFF
- Ultralydveiledede injeksjonsprotkoller, IUPP, Spesialistklinikken
- Medisinsk ansvarlig Dr. Lars Fosse.
