Skulder bursitt er en betennelse i en liten sekk kalt bursa (slimpose) som befinner seg mellom skulderbladet og overarmen. Slimposen er en liten væskefyllt sekk som hjelper til å redusere friksjon mellom bevegelige deler av skulderen.
Det finnes om lag 160 slike store og små slimposer i kroppen. De største slimposene befinner seg i nærheten av store ledd med stort bevegelsesutslag. For eksempel skulder, albue, hofte og kne. Det er også i disse leddene bursitt forekommer hyppigst.
En av slimposene i skulderen er plassert mellom skulderleddet og skulderbladet, og hjelper til å beskytte leddet mot skade og overbelastning.
Irritasjon av disse slimposene som følge av støt, friksjon eller tung belastning kan føre til betennelse og væskeansamling slik at bursaen øker i størrelse og forårsaker smerte og nedsatt bevegelighet.
Behandling av skulder bursitt
Symptomene på skulderbursitt kan variere avhengig av alvorlighetsgraden på betennelsen og ikke minst årsaken til den. Behandling av skulderbursitt inkluderer først og fremst å redusere smerter og betennelse. Noen vanlige behandlingsmetoder inkluderer:
- Fysioterapi: Fysioterapeut kan gi øvelser for å styrke muskler i skulderen og øke bevegeligheten. Dette kan hjelpe til å redusere smerter og forbedre funksjonen i skulderen.
- Kiropraktikk: Samme som fysioterpapi, men gjort med manuelle behandlingsteknikker.
- Ultralydveiledet injeksjon: Du kan lese mer om det i en egen seksjon: Ultralydveiledet injeksjon
- Bruk av is på det betente området kan redusere betennelse og smerter. Det anbefales å bruke is i 15-20 minutter om gangen, flere ganger om dagen.
- Smertestillende medisiner: I noen tilfeller vil medisiner som ibuprofen eller naproxen kunne lindre smertene fra bursitten
- Hvile: Det er viktig å gi skulderen hvile og unngå aktiviteter som kan forverre betennelsen. Det kan være nødvendig å bruke en skulderstøtte eller en armstøtte for å redusere belastningen på skulderleddet
- Kirurgi: I alvorlige tilfeller kan kirurgi være nødvendig for å fjerne den betente bursa. Dette er vanligvis en siste utvei og kun utføres hvis andre behandlingsmetoder har vist seg å være ineffektive.
Det er viktig å ta kontakt med en kiropraktor, fysioterapeut eller annen leddekspert dersom man mistenker at man har skulderbursitt, slik at en best mulig behandling kan iverksettes snarest mulig.
Det er også viktig å forebygge skulderbursitt ved å unngå repetitive bevegelser som kan irritere skulderen, og å holde skulderen styrket og mobil gjennom regelmessig trening.
Ta kontakt med oss så raskt som mulig hvis du mistenker skulderbursitt. Tidlig behandling kan redusere risikoen for at tilstanden blir kronisk. Med riktig behandling og forebygging kan de fleste personer med skulder bursitt bli helt kvitt plagene og gjenoppta sin normale aktivitet.
Hva er årsaken til slimposebetennelse?
Bursitt er som regel et resultat av akutt eller kronisk overbelastning. Aktiviteter som medfører økt trykk, støt eller friksjon fører til betennelse i slimposen. Slimposebetennelse kan også oppstå gradvis over tid.
Korte og stramme muskler i hofte og kne samt dårlig løpeteknikk er faktorer kan føre til overbelastning av sener og ledd og øke risikoen for å utvikle betennelse i en slimpose.
Betennelsen er sjelden et isolert problem og slimposebetennelser og senebetennelser forekommer ofte samtidig.
Følgende tilstander er knyttet til høyere risiko for å utvikle slimposebetennelse:
- Revmatisk sykdom
- Diabetes
- Repetetiv belastning av et ledd i forbindelse med arbeid eller idrett
- Økende alder er knyttet til høyere risiko for å utvikle bursitt
- Tidligere skade på ledd
Generelt om skulderen
Skulderen er en av de mest komplekse og bevegelige leddene i kroppen, og består av flere bein, muskler og sener som arbeider sammen for å gi en rekke bevegelser og funksjoner.
Skulderleddet består av tre bein: overarmsbeinet (humerus), skulderbladet (scapula) og kragebeinet (clavicula). Disse beinene er forbundet av muskler, sener og leddbånd som bidrar til å stabilisere skulderen og tillate bevegelse.
Muskler som bidrar til skulderbevegelse inkluderer deltamuskel, supraspinatusmuskel, infraspinatusmuskel, teres minor-muskelen og subscapularis-muskelen. Disse musklene bidrar til å bevege skulderen i forskjellige retninger, inkludert heving, senking, rotering og utvidelse av armen.
Sener og leddbånd bidrar også til å stabilisere skulderen og holde beinene på plass under bevegelse. En av de viktigste senene i skulderen er rotatorcuffsenen, som består av fire sener som bidrar til å rotere og stabilisere skulderen.
Skulderen kan være utsatt for en rekke skader og tilstander, inkludert skulder bursitt, skulderimpingement, rotatorcuffskader, skulderbrudd og skulderluksasjon. Behandling for disse tilstandene kan variere avhengig av alvorlighetsgrad og årsak, og kan inkludere hvile, ising, fysioterapi, smertestillende medisiner og i noen tilfeller kirurgi.
For å holde skulderen sunn og unngå skader, kan det være lurt å styrke musklene i skulderen gjennom regelmessig trening og å unngå overbelastning og gjentatte bevegelser som kan føre til skade. Det er også viktig å varme opp skulderen før fysisk aktivitet og å ta hyppige pauser for å unngå overbelastning og skade.
Konklusjon
Skulderbursitt vil vanligvis bli bedre med hvile og rett behandling. De fleste blir kvitt symptomene i løpet av noen dager til uker. Bursitt kan imidlertid utvikle seg til å bli en kronisk tilbakevendende tilstand dersom du ikke søker hjelp i tide.
Har du symptomer på bursitt bør du oppsøke kiropraktor eller fysioterapeut så raskt som mulig. Det viktigste du kan gjøre selv er å umiddelbart avslutte alle aktiviteter som forverrer symptomene.
Ta kontakt her om du har flere spørsmål
Kiropraktor & fysioterapeut:medlem norsk kiropraktorforening
Toralf startet klinikken Din Helse Bjølsen i 2006,
og jobbet der til klinikken utvidet med en ny avdeling i Nydalen.
Med utdanning som både fysioterapeut og kiropraktor har han et helhetlig og flerfaglig syn på hele behandlingsopplegget til en pasient.
Toralf har jobbet 15 år med akutte nakke og ryggplager. Utenfor dette har han svimmelhet, prolapser og hodepine som ekspertiseområder.
Innen idrett har Toralf etter et og et halvt tiår i Crossfit- miljøet fått stor erfaring med ulike typer skader i ledd som skulder, kne, føtter og albuer.
Interesser og hobbyer: Crossfit, surfing, MMA
Relevant utdanning:
- Bachelor of physiotherapy Saxion Hoegeschool Enschede 2001
- Bachelor chiropractic Maquaire University Sydney 2002
- Mastergrad i kiropraktikk, Syddansk Universitet Odense 2005
Annen utdanning:
NLP grunnutdanning
Graston
Trykkbølgebehandling
Crossfitkurs:
- Crossfit Level 1
- Gymnastics
- Mobility wod
- Goal setting
