15 årsaker til prikking i fingrene

Det kan være mange årsaker til at du kan oppleve prikking i fingrene. Som regel er dette helt ufarlig, det er sjeldent likhetstegn mellom dovne hender og farlig sykdom. Uansett kan det være lurt å undersøkes av autorisert helsepersonell.

Prikking og nummenhet i fingrene er en unormal følelse som du kan oppleve hvor som helst i hele kroppen. Som oftest vil nummenheten oppleves i fingre, hender, føtter, armer eller ben. Følelsen kalles for parastesier på latin.

I dette innlegget kan du lese om de tilstandene som oftest er årsaken til prikking og strålesmerter i håndledd og fingre.

NB! Det er mange flere årsaker til disse symptomene enn de som er nevnt her, og det er derfor viktig å oppsøke hjelp hvis symptomene vedvarer eller er alvorlige. På vår klinikk kan vi hjelpe med å fastslå årsaken dersom du er nummen i fingrene eller opplever prikking og finne behandling som kan bidra til å fjerne årsaken og lindre symptomene. Om du ønsker en time fyll ut vårt kontaktskjema

Muskelsmerter mest vanlig

Det finnes som nevnt mange grunner til at du kan få disse symptomene. Følgende punkter er de 15 mest vanlige årsakene ( i ikke kronologisk rekkefølge).

• nerveirritasjon fra f.eks. nakke-, skulder- eller armskade
• muskelsmerter og triggerpunkter
• prolaps i nakken som trykker på nerve
• tumor i nakken/nervesystemet
• nerve i klem et sted i skulder, armen eller hånden
• infeksjon med herpes viruset
• ligge med armen for lenge i en spesifikk stilling
• nedsatt blodtilførsel til hånden
• diabetes
• multippel Sklerose
• hjerneslag
• bivirkninger fra medisiner
• raynauds fenomen
• migrene (aura)
• vitamin – B12 mangel

Vi skal nå skrive litt mer om de ulike lidelsene som er vanligste årsak til prikkingen.

Her er noen forklaringer på noen av årsakene til prikking i fingrene:

1. Skader eller traumer: Prikking i fingrene kan skyldes skader som skader på nervevev eller brudd i bein. Traumer kan også føre til kutt og stikk som kan skade nervevev og føre til prikking eller nummenhet.
2. Karpaltunnelsyndrom: Dette er en tilstand som oppstår når mediannerven, som går gjennom håndleddet og inn i hånden, blir komprimert eller klemt. Dette kan føre til at du blir nummen i fingertuppene eller fingrene, spesielt i tommelen, pekefingeren og langfingeren.
3. Nakke- eller ryggproblemer: Skader eller problemer i nakken eller ryggen kan føre til irritasjon av nervene som går til fingrene. Dette kan føre til prikking, nummenhet eller svakhet i hendene.
4. Diabetes: Diabetes kan føre til skade på nervesystemet, inkludert perifere nerver som går til fingrene. Dette kan føre til nummenhet, prikking eller svakhet i hendene og fingrene.
5. Autoimmune sykdommer: Autoimmune sykdommer som multippel sklerose eller revmatoid artritt kan føre til betennelse i nervevev, noe som kan føre til prikking eller nummenhet i fingrene.
6. Raynauds sykdom: Dette er en tilstand som påvirker blodstrømmen til fingrene og tærne, og kan føre til prikking eller nummenhet når blodstrømmen reduseres.
7. Høyt blodtrykk: Høyt blodtrykk kan føre til redusert blodtilførsel til hendene og fingrene, noe som kan føre til prikking eller nummenhet.
8. Hypotyreose: En underaktiv skjoldbruskkjertel kan føre til redusert blodtilførsel til hendene og fingrene, noe som kan føre til prikking eller nummenhet.
9. Bivirkninger av medisiner: Noen medisiner kan føre til bivirkninger som prikking eller nummenhet i fingrene. Snakk med legen din hvis du opplever slike symptomer når du tar medisiner.
10. Vitamin B12-mangel: En mangel på vitamin B12 kan føre til skade på nervene, noe som kan føre til prikking, nummenhet eller svakhet i hendene og fingrene.

Det er mange flere årsaker til prikking i fingrene enn de som er nevnt her, og de mest vanlige kommer nedover i innlegget

Triggerpunkter og muskelsmerter er den mest vanlige årsaken

Mange som har prikking i fingrene føler at symptomene er litt diffuse og opptrer litt tilfeldig. Noen har «googlet seg vill» på symptomer på internet, og kommer frem til at de har en nerve i klem i nakken.

Selv om en nervre i klem (som oftest er dette grunnet prolaps i nakken) kan være en mulig årsak, så er det også en sjeldnere årsak sammenlignet med smerter fra muskler. Den aller mest vanlige årsaken til prikking i fingrene er overarbeidet muskulatur. Typiske syndebukker blandt musklene er:

• M. Teres Minor
• M. Infraspinatus
• M. Serratus posterior superior
• M. Subscapularis
• M. Latissimus dorsi
• M. Scalenus
• M. Pectoralis Minor
• M. Carpi radialis longus og brevis

De første musklene på listen over, infraspinatus og teres minor, sitter ytterst på skulderbladet. Disse to musklene er de mest vanlige årsakene til smerter og prikking i fingrene. Dette er ikke tilfeldig, da de er stabilisatorer i skulderen som kommer under mye belastning ved feks pc bruk. Det er også vanlig å få triggerpunkter i denne muskulaturen hvis man gjør mye pull ups eller lignende øvelser.

Det at smerter og prikking kjennes ut i hånden kommer av at det er en overlapp i hjernen. Det vil si at det er flere kanaler som går inn i samme port i nervesystemet, og hjernen klarer ikke forstå hvor smertekilden kommer fra. Hånden har mye mer reseptorer inn enn skulderbladet ditt, derfor tolker hjernen at denne smerten kommer fra hånden din.

Når en smerte kommer fra et sted i kroppen men kjennes på et annet sted så kalles vi det refererte smerter. Refererte smerter er ufarlig men plagsomt og er en utbredt plage.

Nerve i klem i nakken

En nerve i klem i nakken er den nest mest vanlige årsaken til prikking i fingrene. Symptomene fra nakkeprolaps kalles også for cervikal radikulopati. Tilstanden kan komme av tumorer eller trange forhold i nakken, men trykket på nerven er aller hyppigst forårsaket av et prolaps i nakken.

Et prolaps vil si en utbuling av skiven du har i ryggsøylen i dette tilfellet i nakken). Denne skiven trykker da på en av nerverøttene slik at nummenhet og prikking, smerter og noen ganger lammelser i hånden forekommer. Prolapser kan skje hvor som helst i ryggsøylen der det finnes skiver.

Dersom du har prolaps i nakken så vil symptomene du opplever korrespondere med nivået i nakken der det sitter. I nakken har du 7 nakkevirvler. De er nummerert fra nakkevirvel 1-7 (nummer 1 er øverst) Det finnes ingen skive mellom de to øverste virvlene- det vil si mellom nakkevirvel 1-2.

I de øvrige nakkeskivene kan det gå prolapser. På grunn av nervenes forgrening er det kun hvis en nerve kommer i klem fra C5 – C8 at du vil kjenne symptomer ut i armen. Hvis du nå reagerer på at vi nevner C8 (og tidligere har sagt det kun er 7 nakkevirvler) så har du virkelig fulgt med i timen.

Årsaken til at man har en C8 nerveavklemmingsmulighet er at vi navngir prolapset ut i fra hvor nerveroten har sin «exit». For C7 så kalles dette C8 nerverot (selv om prolapset sitter mell0m C7 og T1 (T1 er øverste midtryggvirvel)

Nakkeprolapser bør følges opp og monitoreres jevnlig, og sekundære symptomer som stivhet i nakken bør behandles. En nakkeprolaps vil som regel forsvinne 9-12 måneder uten noen form for inngrep eller behandling. For de aller fleste vil riktig behandling korte vesentlig ned på smerter og tiden det tar å lege et nakkeprolaps.

Du kan lese alt om nakkeprolaps her

Skadet nerve utenfor nakken

En nerve i klem i nakken gir som nevnt i avsnittet over «cervical radiculopati». Dersom nerven ikke er i klem i selve nakken men et sted utenfor nakken får man såkalt «perifer nevropati». Ordet perifer står for «utenfor» ( i dette tilfellet utenfor sentralnervesystemet dvs hjernen og ryggmarg) og nevropati: nevro = nerver, pati = lidelse

Perifer nevropati kan også oppstå ved lidelser som ødelegger nerven på mange måter. Det er med andre ord mulig å ha symptomene ved andre lidelser enn bare der nerver direkte er klemt. Prikking i hendene fra mulitppel sklerose er ikke grunnet direkte trykk på noen nerve, men en annen type skade på nervesystemet (demyelinisering)

Noen årsaker til perifer nevropati

Blant de mange mulige årsakene til perifer nevropati kan nevnes :

• forgiftninger med tungmetaller (som oftest bly),
• forgiftning medorganiske løsemidler
• forgiftning med skadedyrmidler
• forgiftning av visse legemidler
• akutte og kroniske infeksjoner
• enkelte blodsykdommer
• nyresvikt
• stoffskiftesykdommer (diabetes og porfyri)
• mangel på visse B-vitaminer (B 12, folsyre, B 1)
• traumer (direkte skade eller klem av nerven)
• autoimmune sykdommer
• alkoholisme

Noen ganger finner man ikke årsaken, til tross for bred utredning. Vi skal nå beskrive noen av årsakene til perifer nevropati samt mulige behandlingsmuligheter.

Karpaltunnelsyndrom

Karpaltunnelsyndrom er en av de vanligste årsakene til håndleddsmerter og prikking i fingrene. Dette er en irritasjon av seneskjeden på innsiden av håndleddet, der seneskjeden danner en tunnel med håndrotsknoklene . Gjennom denne tunnelen går en nerve vi kaller Medianus. Medianusnerven er en av de tre hovednervene i underarmen og hånden.

Nerven forsyner flere muskler i underarm og hånd, og den inneholder også de nervetrådene som gir oss følesans i hånd og fingre, inklusive håndflatesiden av tommel, pekefinger, langfinger og halve ringfingeren. Karpaltunnelsyndrom kjennetegnes av smerter og nedsatt følelse i disse nevnte områdene.

Behandling

• manipulasjon av håndrotsknokler
• mobilisering av håndledd
• nervemobiliseringsteknikker.
• kortisoninjeksjon
• kirurgi

Dersom du er gravid og har prikking i fingrene, er sjansen stor for at dette er grunnet karpaltunnelsyndrom. Dette er skyldes hovenhet rundt håndleddene som kan utvikles naturlig under graviditeten.

Ulnarisparese – Ulnarislammelse

Ulnarisnerven sørger for nerveforsyningen til lillefingersiden av hånden og fingrene. Ved trykk eller skade mot nerven kan nerveforsyningen blokkeres og skape problemer. Ulnarisnerven kan skades eller komme i klem i der den går fra skulderen og ned til hånden. Hyppigst blir den klemt av i albuen.

Ulnarisnerven er den nerven du treffer når du får «kjerringstøt». Her ligger nerven utsatt til for å få et slag på seg. Behandling av ulnarisnerven er lik den man får ved karpaltunnelsyndrom:

• Leddmobiliseringsteknikker fra skulder og ned til håndledd
• Nervemobilisering
• kortison
• kirurgi

Radialisparese

En radialisparese kalles også «Saturday night palsy». Et typisk symptom er det som kalles dropphand. Det vil si at du mister evnen til å strekke ut håndledd og fingre. I tillegg vil du også merke at du har redusert følelse i tommelen, pekefingeren og i langfingeren. Følesansen på håndbaken er også nedsatt.

Grunnen bak det festlige navnet Saturday night palsy er at mange får denne lidelsen etter å ha sovet tungt på armen under dyp alkoholpåvirket søvn (eller hatt noen som har sovet tung på armen). Man kan også få lammelsen ved å gå lenge med krykker som går opp i overarmene.

De fleste (90 prosent) med Saturday night palsy blir helt bra innen seks til åtte uker uten noen form for behandling.

Peroneusparese

En peroneusparese er en lammelse av musklene på forsiden av leggen. Peroneusnerven kalles også for fibularisnerven. Årsaken til lammelsen er trykk på nerven trange støvler eller bekledning som klemmer nerven like under kneet.

Andre årsaker er å sitte med bena i kors eller sitte lenge inntil noe hardt som klemmer på utsiden av leggen oppe mot kneet. Ofte skjer dette pasienter som har vært gipset grunnet benbrudd

Symtomer er droppfot og problemer med å gå. Pasienter klarer ikke lenger løfte foten av bakken (gå på hæler). Et annet symptom er nummenhet på utsiden av leggen ned mot ankelen og på oversiden av foten.

Fysioterapi og øvelsesbehandling er eneste behandling. Hos de aller fleste bedres tilstanden spontant. De som utvikler tilstanden etter trykkskade tar dette normalt sett 12 uker Ved en totalskade på nerven, er risikoen for varig skade og lammelse betydelig større. Det er svært viktig at nerven ikke skades på ny de første månedene

Diabetes nevropati

Diabetisk nevropati er en komplikasjon til diabetes. Det er en skade på nervene utenfor det sentrale nervesystemet samt det ikke-viljestyrte, autonome, nervesystemet. Oftest rammer det nerver i bena, noe sjeldnere nervene i armene.

Nevropati er den viktigste risikofaktoren for å utvikle fotsår og amputasjoner hos pasienter med diabetes mellitus. Nevropati kan også føre til smerter og nedsatt følesans i føttene.

Skader på det ikke-viljestyrte nervesystemet ( det autonome nervesystemet) kan medføre en rmange som sirkulasjonsforstyrrelser, blodtrykksendringer, mageplager og hos menn erektil dysfunksjon (impotens). Tilstanden er i de fleste tilfeller kronisk og tiltakende.

Multippel sklerose

Multippel sklerose (MS) er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg). Noen pasienter lever nærmest symptomfritt, men hos andre kan sykdommen gi alvorlig funksjonssvikt.

Symptomer kan være følesansforstyrrelse, kraftsvekkelse og synsforstyrrelser som skyldes at nervebaner som forsyner øyet, rammes. Det kan gi dobbeltsyn eller tåkesyn. Andre vanlige symptomer er tretthet eller nummenhet og prikking i fingrene og beina. Dersom nervebaner som styrer armer og bein blir forstyrret, vil det medføre kraftsvikt, koordinasjonsproblemer og muskelspasmer med stive muskler.

Det finnes mange legemidler som kan bedre symptomene og bremse sykdomsutviklingen av MS. Behandlingen er avhengig av hvilken form for MS du har. Dersom du har MS skal du behandles og følges opp av en nevrolog.

Guillain-Barre syndrom

Guillain-Barré syndrom er en såkalt autoimmun sykdom som fører til nerveskade og lammelser i bein og underkropp, sjeldnere i armene. Lammelsene sprer seg i de fleste tilfeller fra musklene nederst i beina til de store muskelgruppene, kan ramme øvrige deler av kroppen og i verste fall lamme pustemuskulaturen.

Hos omtrent 60% har det vært en forutgående infeksjon, influensaliknende eller med mage-tarmplager. To til fire uker etter en slik infeksjon starter det å prikke og brenne i føttene og noen ganger i hendene. Hos cirka 60% oppstår smerter. Disse er som oftest lokalisert til skulderpartiet, ryggen, baksiden av lårene og magen.

Noe senere følger muskelsvakhet og lammelser. Lammelsene starter lengst nede i beina (eller armene), på begge sider og de kryper oppover. Lammelsene brer seg oppover i løpet av timer og få dager. I alvorlige tilfeller kan lammelsene omfatte puste- og svelgemuskulaturen, samt ansiktsmuskulaturen. Lammelsene kan øke i omfang i inntil fire uker, men hos 3/4 skjer det ingen forverrelse etter at det har gått en uke siden symptomstart.

Behandling skal foregå på sykehus, spesielt i akuttfasen da det er fare for at syndromet kan påvirke pustemuskler.

For mer om dette syndromet les på Helse Norge sine sider

Referanser:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3660483/

• About
• Latest Posts

Toralf Wollkert Thomassen

Kiropraktor, fysioterapeut og CEO at Din Helse Nydalen

Toralf Wollkert-Thomassen
Kiropraktor & fysioterapeut:medlem norsk kiropraktorforening

Toralf startet klinikken Din Helse Bjølsen i 2006,
og jobbet der til klinikken utvidet med en ny avdeling i Nydalen.

Med utdanning som både fysioterapeut og kiropraktor har han et helhetlig og flerfaglig syn på hele behandlingsopplegget til en pasient.

Toralf har jobbet 15 år med akutte nakke og ryggplager. Utenfor dette har han svimmelhet, prolapser og hodepine som ekspertiseområder.

Innen idrett har Toralf etter et og et halvt tiår i Crossfit- miljøet fått stor erfaring med ulike typer skader i ledd som skulder, kne, føtter og albuer.


Interesser og hobbyer: Crossfit, surfing, MMA

Relevant utdanning:

- Bachelor of physiotherapy Saxion Hoegeschool Enschede 2001
- Bachelor chiropractic Maquaire University Sydney 2002
- Mastergrad i kiropraktikk, Syddansk Universitet Odense 2005

Annen utdanning:


NLP grunnutdanning
Graston
Trykkbølgebehandling

Crossfitkurs:
- Crossfit Level 1
- Gymnastics
- Mobility wod
- Goal setting

Latest posts by Toralf Wollkert Thomassen (see all)

• Botox mot hodepine: En effektiv løsning -
• Hvordan behandle krystallsyke – hjemmeøvelser -
• ESWT, trykkbølger og bivirkninger -