Smerter bak kneet kan skyldes flere forskjellige tilstander. De vanligste årsakene er en Baker-cyste, strekk i hamstrings, skader i leggmuskulaturen eller irritasjon i sener og leddbånd. Hos enkelte kan også meniskskader eller slitasjeforandringer gi smerter på baksiden av kneet.
I denne artikkelen forklarer vi de vanligste årsakene til smerter bak kneet, hvilke symptomer de gir, når du bør oppsøke behandling og hva du selv kan gjøre for å bli bedre.
Hva kan smerter bak kneet skyldes?
De vanligste årsakene er:
- Baker-cyste (poplitealcyste)
- strekk i hamstrings
- strekk i leggmuskulaturen
- popliteus-skade
- meniskskade
- artrose
- overbelastning etter løping eller idrett
Symptomer ved smerter bak kneet
Smerter bak kneet kan arte seg forskjellig avhengig av hva som er årsaken. Vanlige symptomer er:
- smerter når du bøyer eller strekker kneet
- smerter ved løping eller trappegang
- hevelse eller en kul bak kneet
- stivhet etter hvile
- smerter ved dype knebøy
- redusert bevegelighet i kneet
Hos noen kommer smertene gradvis etter langvarig belastning, mens andre får akutte smerter i forbindelse med idrett eller en vridning av kneet.
Popliteus-skade – en oversett årsak til smerter bak kneet
En popliteus-skade er en mindre kjent, men viktig årsak til smerter bak kneet. Popliteus er en liten muskel som ligger dypt på baksiden av kneet og har en viktig rolle i å stabilisere kneleddet, spesielt ved løping, nedoverbakker og aktiviteter med raske retningsforandringer.
Skader på popliteus sees oftest hos løpere, alpinister, fotballspillere og andre idrettsutøvere som belaster kneet mye. Tilstanden kan være vanskelig å oppdage fordi symptomene ligner andre kneskader.
Symptomer på popliteus-skade
Vanlige symptomer er:
- smerter på baksiden og utsiden av kneet
- smerter når kneet strekkes helt ut
- smerter ved motstand når kneet bøyes
- smerter ved løping, trappegang eller gange nedoverbakke
- ømhet og eventuelt lett hevelse bak kneet
Dersom belastningen fortsetter uten tilstrekkelig hvile og behandling, kan symptomene gradvis bli verre og rehabiliteringen ta lengre tid.
Hva gjør popliteusmuskelen?
Selv om popliteus er en liten muskel, har den flere viktige oppgaver:
- stabiliserer kneleddet
- bidrar til normal rotasjon mellom lårbein og leggbein
- hjelper til med å «låse opp» kneet når du begynner å bøye det
- bidrar til å beskytte menisken under bevegelse
På grunn av disse funksjonene kan en skade i popliteus gi smerter ved aktiviteter som krever god knekontroll, særlig ved idrett og løping
Når skyldes smertene en popliteus-skade?
Popliteus-skade er en mindre kjent, men viktig årsak til smerter bak kneet. Skaden ses oftest hos løpere, alpinister og personer som driver med idretter med raske retningsforandringer.
Typiske symptomer er smerter på baksiden og utsiden av kneet, spesielt ved løping, nedoverbakke, trappegang eller når kneet strekkes helt ut. Smertene kan ligne andre kneskader, og en grundig undersøkelse er ofte nødvendig for å stille riktig diagnose.
Fortsetter belastningen uten tilstrekkelig rehabilitering, kan symptomene bli mer langvarige og gjøre det vanskelig å komme tilbake til normal aktivitet.
Årsaker til popliteus-skade
Popliteus-skader oppstår vanligvis som følge av overbelastning eller en akutt vridning av kneet. Tilstanden er vanligst hos løpere, alpinister og idrettsutøvere som belaster kneet med raske retningsforandringer eller mye løping i motbakke.
Behandling av smerter bak kneet
Behandlingen av smerter bak kneet avhenger av hva som er årsaken til plagene. Derfor er en grundig undersøkelse viktig før behandlingen starter.
Ved vår klinikk vurderer vi blant annet kneets bevegelighet, stabilitet, muskulatur og om det er behov for ultralyd eller annen bildediagnostikk.
Behandlingen kan bestå av:
- tilpassede øvelser og rehabilitering
- råd om belastning og aktivitetsnivå
- manuell behandling ved redusert bevegelighet
- behandling av muskler og sener
- trykkbølgebehandling ved enkelte seneskader
- opptrening av styrke, balanse og knekontroll
Målet med behandlingen er å redusere smertene, forbedre knefunksjonen og forebygge at plagene kommer tilbake.
Vi vurderer også bevegelsesmønster, styrke og stabilitet i føtter, ankler, knær og hofter. Målet er å identifisere faktorer som kan ha bidratt til skaden og redusere risikoen for at plagene kommer tilbake.
Når smertene begynner å avta, er gradvis opptrening viktig. Tilpassede øvelser, styrketrening og mobilitetstrening bidrar til å gjenopprette normal knefunksjon og gjøre deg klar for idrett og annen aktivitet igjen.
Dersom du driver med løping, alpint eller annen idrett med høy belastning på kneet, bør du vente med full retur til kneet er smertefritt og har normal styrke og funksjon.
Øvelser ved smerter bak kneet
Øvelser er en viktig del av behandlingen ved smerter bak kneet. Hvilke øvelser som passer best avhenger av hva som er årsaken til smertene, men målet er som regel å forbedre styrke, bevegelighet og stabilitet i kneet.
Rehabiliteringen bør tilpasses den enkelte og belastningen økes gradvis etter hvert som smertene avtar.
Ønsker du et ferdig treningsprogram med videoer og progresjon?
Se våre øvelsesprogrammer for kneplager på Fysioterapiøvelser.no
Vondt i kneet når jeg sitter på huk – hva kommer det av?
Smerter i kneet ved huking er et vanlig problem og kan skyldes flere ulike forhold. Når du sitter på huk, belastes både kneskål og leddflater i stor bøy, noe som kan provosere strukturer som ikke tåler trykket godt.
En vanlig årsak er overbelastning eller irritasjon i leddet mellom kneskålen og lårbenet, noe som ofte gir smerte foran i kneet. Dette er vanlig ved aktiviteter som innebærer dype knebøy eller mye trappegåing. Andre mulige årsaker er meniskplager, spesielt hvis smerten sitter dypere inne i kneet eller oppstår ved vridning. Stram muskulatur rundt hofte og lår kan også bidra til dårlig bevegelsesmønster og økt trykk i kneet ved dype stillinger.
Dersom smerten er nyoppstått og forverres ved belastning, kan det være lurt å redusere bevegelser som provoserer og heller fokusere på øvelser med kontrollert bevegelse og gradvis oppbygging av styrke og bevegelighet. Ved vedvarende smerter eller hevelse bør kneet vurderes av fagperson.
Når bør du oppsøke behandling?
Du bør få kneet undersøkt dersom:
- smertene ikke blir bedre i løpet av noen uker
- kneet hovner betydelig opp
- du ikke klarer å belaste benet normalt
- kneet låser seg eller svikter
- smertene oppstod etter et kraftig vridningstraume eller fall
Ved klinikken undersøker vi kneet med kliniske tester og kan ved behov henvise til eller utføre ultralydundersøkelse for å avklare årsaken til smertene.
Relaterte artikler
Hva er de vanligste årsakene til smerter bak kneet?
De vanligste årsakene til smerter bak kneet er Baker-cyste, strekk i hamstrings eller leggmuskulaturen, meniskskade, popliteus-skade, artrose og overbelastning. En undersøkelse kan avklare hvilken struktur som er årsaken til smertene.
Hva er en Baker-cyste?
En Baker-cyste er en væskefylt hevelse som utvikler seg bak kneet, ofte i forbindelse med irritasjon eller betennelse i kneleddet. Den kan gi trykk, hevelse og ubehag, særlig ved bøying eller strekk av kneet.
Kan smerter bak kneet komme fra ryggen?
Ja, i enkelte tilfeller kan smerter som oppleves bak kneet ha opprinnelse fra ryggen eller seteområdet, for eksempel ved nerveirritasjon. Det kan også være relatert til muskelspenninger i lår eller legg som påvirker bevegelsen i kneleddet.
Hvordan behandles smerter bak kneet?
Behandlingen avhenger av årsaken til smertene. Vanlige tiltak er tilpassede øvelser, gradvis opptrening, aktivitetsjustering og manuell behandling. Ved enkelte seneskader kan trykkbølgebehandling være aktuelt.
Når bør man oppsøke hjelp ved smerter bak kneet?
Ved vedvarende smerter, hevelse, redusert bevegelighet eller mistanke om skade bør man oppsøke fagperson for vurdering. Hvis smerten forverres raskt, eller hvis det er mistanke om blodpropp, bør man kontakte lege umiddelbart.
Kan jeg trene med smerter bak kneet?
Ja, i mange tilfeller kan du fortsette å være aktiv, men belastningen bør tilpasses symptomene. Dersom løping eller hopping gir smerter, kan det være lurt å velge aktiviteter med lavere belastning til kneet har blitt bedre.
Referanser:
LaPrade R et al., Analyse av den statiske funksjonen til popliteus senen i evaluering av en anatomisk rekonstruksjon: «den femte leddbåndet i kneet». American Journal of Sports Medicine. 2010: 38(3); 543-549.
Nyland J et al. Anatomi, funksjon og rehabilitering av popliteus muskulotendinøse kompleks. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy. 2005: 35(3); 165-179.
Petsche TS, Selesnick FH. Popliteus tendinitt: tips for diagnose og behandling. Physician and Sportsmedecine. 2002: 30(8); 27-31.
