For å forstå hvorfor du har smerte under foten, er det en god ide å skjønne litt om foten, og fotens anatomi.
Fotens anatomi
Foten er en kompleks struktur som består av bein, ledd, muskler, sener, ligamenter og nerver. Alle deler er nøye tilpasset for å skape bevegelse, stabilitet og støtte.
Fotens anatomi deler vi inn i tre hovedområder: forfoten, mellomfoten og bakfoten.
Forfoten
Denne delen inkluderer de 14 falangene (tåbeina) og de fem metatarsalene (mellomfotsbeina). Hver tå består av tre falanger, bortsett fra stortåen, som har to. Metatarsalene strekker seg fra mellomfoten til falangene og utgjør fotens fremre del, som bærer en stor del av kroppsvekten, spesielt under gange og løp.
Mellomfoten består av fem bein: naviculare, cuboideum og tre cuneiforme bein. Disse danner fotens bue, som fungerer som en støtdemper under belastning. Ligamenter og sener i mellomfoten gir støtte til buen og hjelper med å opprettholde fotens form.
Bakfoten består av calcaneus (hælbenet) og talus (ankelbenet). Calcaneus er det største beinet i foten og danner baksiden av foten. Talus forbinder foten med ankelen, og denne strukturen spiller en kritisk rolle i overføringen av kroppsvekt fra leggen til foten under bevegelse.
Fotens ledd er også essensielle for bevegelse og stabilitet. De mest betydningsfulle leddene er talocruralleddet (ankelleddet), subtalarleddet og tarsometatarsalleddet. Disse leddene tillater bevegelse i forskjellige retninger, inkludert dorsifleksjon, plantarfleksjon, inversjon og eversjon.
Musklene i foten kan deles inn i to hovedgrupper: intrinsiske muskler (som har begge sine tilheftningspunkter i foten) og ekstrinsiske muskler (som har ett tilheftningspunkt i foten og ett i leggen). De intrinsiske musklene bidrar til stabilisering av fotens buer og til finjusteringer av tåbevegelse. De ekstrinsiske musklene, som tibialis anterior, gastrocnemius, og soleus, kontrollerer større bevegelser som dorsifleksjon og plantarfleksjon.
Ligamentene i foten gir stabilitet ved å forbinde beinene og hindre overbevegelser som kan føre til skader. De viktigste ligamentene inkluderer det plantare ligamentet, det deltoide ligamentet, og de ulike metatarsalligamentene.
Til slutt, fotens sener fungerer som forbindelser mellom muskler og bein, overfører kraft som gjør det mulig å bevege seg. Akillessenen, som forbinder leggmusklene med hælbenet, er den mest kjente senen og en av de sterkeste i kroppen.
Relasjon mellom anatomien og smerter i foten
Mange av de vanlige lidelsene og smertene i foten kan relateres direkte til spesifikke anatomiske strukturer. For eksempel kan skade eller belastning på et bestemt bein, muskel, eller ligament føre til smerter som er lokalisert til eller påvirker et bestemt område.
Plantar fasciitt er en av de vanligste årsakene til hælsmerter og skyldes betennelse i plantar fascia, et tykt bånd av bindevev som strekker seg fra hælen til forfoten. Denne tilstanden er nært knyttet til belastningen på calcaneus og omkringliggende strukturer i bakfoten. Plantar fasciitt kan oppstå som følge av overbelastning, spesielt hos løpere eller personer med en høy fotbue.
Metatarsalgi refererer til smerter i forfoten, spesielt rundt metatarsalbeinene. Denne tilstanden er ofte forårsaket av overdreven trykk på metatarsalhodene, noe som kan være et resultat av høyhælte sko, dårlig fottøy eller biomekaniske problemer som for eksempel en unormalt høy bue eller flat fot. Over tid kan dette føre til dannelse av kallusdannelse og kronisk smerte i forfoten.
Mortons nevrom er en annen vanlig tilstand som påvirker forfoten, spesielt mellom tredje og fjerde tå. Denne tilstanden skyldes en fortykkelse av vevet rundt nervene som fører til tærne, noe som resulterer i smerte, brenning eller nummenhet i det berørte området. Mortons nevrom er ofte knyttet til bruk av trange sko eller høye hæler, som klemmer metatarsalbeinene sammen og irriterer nervene.
Akilles tendinitt er en tilstand som påvirker akillessenen, ofte forårsaket av overbelastning eller repetitiv stress, spesielt i aktiviteter som løping eller hopping. Smerte oppleves vanligvis bak i ankelen eller i hælen, og kan bli kronisk hvis det ikke behandles. Tilstanden er ofte relatert til stramme leggmuskler eller en plutselig økning i treningsintensitet.
Hallux valgus, bedre kjent som en bunion, er en deformitet av stortåen der den vinkler mot de andre tærne, og danner en smertefull kul på innsiden av foten. Denne tilstanden påvirker først og fremst forfoten og kan skyldes arvelige faktorer, men forverres ofte av dårlig fottøy som presser tærne sammen. Over tid kan bunionen føre til kroniske smerter og betennelse i det første metatarsophalangeale leddet.
Flatfot (pes planus) er en tilstand der fotbuen er redusert eller helt fraværende. Dette kan føre til smerter i mellomfoten, spesielt når det er en feilbelastning som forårsaker overbelastning på musklene, senene og leddene i området. Personer med flatfot kan også utvikle sekundære plager som knesmerter eller ryggsmerter på grunn av feiljustering av bena.
Tarsal tunnel syndrom er en kompresjon av tibialis posterior-nerven der den passerer gjennom tarsal tunnelen, en smal passasje i ankelen. Denne tilstanden kan føre til smerte, nummenhet og kribling i foten, spesielt i bueområdet eller på innsiden av ankelen. Årsaker kan inkludere traumer, hevelse eller en anomali som presser på nerven.
Forebygging og behandling
For å forebygge og behandle disse fotlidelsene er det viktig å ha riktig fottøy, pleie føttene godt og å være oppmerksom på kroppens signaler.
Støttesåler, ortopediske innlegg, strekking av muskulaturen og styrkeøvelser kan bidra til å redusere smerter og forhindre skader.
I noen tilfeller kan det være nødvendig med medisinsk behandling, inkludert fysioterapi, betennelsesdempende medisiner, eller til og med kirurgi for å korrigere alvorlige deformiteter eller skade.
Å forstå fotens anatomi og hvordan ulike strukturer bidrar til bevegelse og støtte, er avgjørende for å kunne diagnostisere og behandle smerter og lidelser effektivt. Ta kontakt med oss om jobber med føtter og fotsmerter daglig, så kan vi hjelpe deg også
Dersom du er ute etter fysioterapiøvelser mot fotplager gå til øvelsesportalen for fysioterapi