Forskjellige typer hodepine – årsaker, symptomer og behandling

Hodepine er svært vanlig og kan opptre på mange forskjellige måter. Noen får hodepine en sjelden gang, mens andre har tilbakevendende eller langvarige plager som påvirker arbeid, søvn, trening og livskvalitet.

De fleste former for hodepine er ufarlige. Ny, plutselig eller tydelig forandret hodepine kan imidlertid kreve rask medisinsk vurdering. En grundig kartlegging er derfor viktig, særlig dersom du ikke har hatt denne typen hodepine tidligere.

Vanlige typer hodepine

Hodepine deles gjerne inn i primære og sekundære hodepiner. Ved primær hodepine er selve hodepinen sykdommen. Sekundær hodepine skyldes en annen tilstand eller sykdom.

Tre vanlige former er:

1. Migrene med eller uten aura
2. Spenningshodepine
3. Nakkehodepine, også kalt cervikogen hodepine

Det er mulig å ha flere typer hodepine samtidig. Symptomene kan også overlappe, og riktig diagnose er viktig for å velge hensiktsmessig behandling.

Spenningshodepine

Spenningshodepine er en av de vanligste formene for hodepine. Smerten sitter ofte på begge sider av hodet og beskrives gjerne som et press eller et stramt bånd rundt hodet.

Vanlige kjennetegn er:

• trykkende eller strammende smerte
• smerter på begge sider av hodet
• lett til moderat intensitet
• spenninger i nakke og skuldre
• hodepine som ikke nødvendigvis blir verre ved vanlig aktivitet
• sammenheng med stress, søvn eller langvarige arbeidsstillinger

Du kan lese mer om symptomer og behandling ved spenningshodepine.

Migrene

Migrene er en nevrologisk sykdom som vanligvis gir tilbakevendende anfall. Smerten er ofte pulserende og kan være tydeligst på én side av hodet.

Vanlige symptomer er:

• moderat eller kraftig hodepine
• kvalme eller oppkast
• følsomhet for lys og lyd
• forverring ved fysisk aktivitet
• synsforstyrrelser eller andre aurasymptomer hos enkelte
• behov for å trekke seg tilbake til et mørkt og stille rom

Les mer om migrene med og uten aura.

Nakkehodepine

Nakkehodepine kan ha sammenheng med muskler, ledd og bevegelighet i nakken. Smertene begynner ofte i nakken eller bakhodet og kan spre seg mot tinningen, pannen eller området rundt øyet.

Typiske kjennetegn kan være:

• redusert bevegelighet i nakken
• hodepine som påvirkes av nakkebevegelser
• smerter som ofte er tydeligst på én side
• samtidig ømhet i nakke- og skuldermuskulaturen
• hodepine etter langvarige arbeidsstillinger

Les mer om nakkehodepine og mulige behandlingsalternativer.

Kjevespenninger og hodepine

Spenninger i tyggemuskulaturen kan hos enkelte være forbundet med smerter i tinningen, ansiktet, hodet eller nakken. Tanngnissing, sammenbiting av tennene og stress kan være medvirkende faktorer.

Hvis hodepinen opptrer sammen med ømhet i kjeven, klikking fra kjeveleddet eller ubehag ved tygging, kan det være relevant å undersøke kjeveleddet og tyggemuskulaturen.

Les mer om kjevespenninger og smerter i masseter.

Vanlige faktorer som kan utløse eller forverre hodepine

Hvilke faktorer som påvirker hodepinen, varierer mellom personer og mellom forskjellige typer hodepine. Vanlige medvirkende faktorer kan være:

• stress og psykisk belastning
• lite eller uregelmessig søvn
• uregelmessige måltider
• dehydrering
• langvarig skjermarbeid
• ensidige arbeidsstillinger
• muskelspenninger i nakke, skuldre eller kjeve
• hormonelle forandringer
• alkohol
• synsproblemer
• bruk av enkelte legemidler
• hyppig bruk av smertestillende medisiner

En hodepinedagbok kan gjøre det lettere å oppdage mønstre. Noter gjerne når hodepinen oppstår, hvor lenge den varer, andre symptomer og hva som kan ha påvirket den.

Kan smertestillende gi mer hodepine?

Smertestillende medisiner kan være nyttige ved enkelte hodepineanfall. Hyppig bruk kan imidlertid bidra til medikamentoverforbrukshodepine.

Dette kan utvikles når smertestillende eller anfallsmedisiner brukes ofte over tid. Resultatet kan være at hodepinen kommer stadig hyppigere og blir vanskeligere å behandle.

Dersom du bruker smertestillende mot hodepine mange dager hver måned, bør du diskutere dette med fastlegen. Du bør ikke avslutte faste medisiner uten å avklare det med lege.

Undersøkelse av hodepine

En hodepineundersøkelse begynner med en grundig gjennomgang av symptomene. Det er blant annet relevant å kartlegge:

• når hodepinen begynte
• hvor ofte den kommer
• hvor lenge den varer
• hvor smerten sitter
• hvordan smerten oppleves
• ledsagende symptomer
• mulige utløsende faktorer
• bruk av medisiner
• tidligere sykdommer eller skader

Ved mistanke om at nakken eller muskulaturen bidrar til plagene, kan undersøkelsen også omfatte:

• bevegeligheten i nakken
• ømhet i muskler og ledd
• nevrologiske tester
• skulderfunksjon
• kjevefunksjon
• vurdering av arbeidsstillinger og belastning

Hvis undersøkelsen gir mistanke om en underliggende sykdom, henvises pasienten videre til lege eller relevant medisinsk utredning.

Behandling av hodepine

Behandlingen avhenger av hvilken type hodepine du har. Det finnes ingen behandling som passer for alle.

Ved hodepine der nakke, muskulatur eller belastning er medvirkende, kan aktuelle tiltak være:

• tilpassede øvelser
• råd om fysisk aktivitet og belastningsstyring
• manuell behandling av nakke og muskulatur
• fysioterapi
• kiropraktisk behandling
• tørrnåling eller IMS
• råd om arbeidsstillinger og variasjon
• tiltak knyttet til søvn og stress

Ved migrene kan det være aktuelt med anfallsbehandling eller forebyggende legemiddelbehandling i samarbeid med fastlege eller nevrolog. Behandlingen bør tilpasses diagnosen, hyppigheten og alvorlighetsgraden av anfallene.

Botulinumtoksin ved kronisk migrene

Botulinumtoksin er et reseptpliktig legemiddel som kan brukes forebyggende hos enkelte voksne med kronisk migrene. Dette gjelder pasienter som har hodepine minst 15 dager per måned, hvorav minst åtte dager har kjennetegn på migrene.

Behandlingen kan redusere antallet hodepinedager hos noen pasienter, men effekten varierer og ikke alle opplever bedring. Før behandlingen vurderes, må riktig diagnose stilles. Tidligere behandling, mulige bivirkninger og kontraindikasjoner må også gjennomgås av lege.

Botulinumtoksin er ikke en standardbehandling for vanlig spenningshodepine eller nakkehodepine. Disse tilstandene må skilles fra kronisk migrene før eventuell legemiddelbehandling vurderes.

Mer objektiv informasjon finnes i Felleskatalogens pasientinformasjon.

Hva kan du gjøre selv?

Følgende tiltak kan være nyttige for mange med tilbakevendende hodepine:

• Ha en regelmessig døgnrytme.
• Spis regelmessig og drikk tilstrekkelig med vann.
• Hold deg fysisk aktiv innenfor det du tåler.
• Ta pauser fra langvarig skjermarbeid.
• Varier arbeidsstillingen gjennom dagen.
• Legg merke til om du spenner nakken, skuldrene eller kjeven.
• Begrens kjente utløsende faktorer uten å gjøre unødvendig omfattende livsstilsendringer.
• Før en hodepinedagbok for å oppdage mønstre.
• Snakk med lege dersom du bruker smertestillende ofte.

Tiltakene bør tilpasses hvilken type hodepine du har og hvordan plagene påvirker deg.

Når kan hodepine være alvorlig?

De fleste tilfeller av hodepine skyldes ikke alvorlig sykdom. Enkelte symptomer krever likevel rask medisinsk vurdering.

Kontakt lege eller legevakt raskt ved:

• plutselig og svært kraftig hodepine
• ny hodepine med feber og uttalt nakkestivhet
• hodepine med lammelser, nummenhet eller talevansker
• forvirring, kramper eller redusert bevissthet
• betydelige synsforstyrrelser
• hodepine etter alvorlig hodeskade
• ny hodepine under graviditet eller kort tid etter fødsel
• ny hodepine hos personer med kreftsykdom eller betydelig nedsatt immunforsvar
• gradvis forverring eller tydelig endring av et kjent hodepinemønster

Ved mistanke om hjerneslag eller annen akutt alvorlig sykdom skal du ringe 113.

Les mer om faresignaler ved nakke- og hodesmerter.