Migrene – symptomer, årsaker og behandling

Migrene er en nevrologisk sykdom som gir tilbakevendende anfall med hodepine og andre symptomer. Smerten er ofte pulserende, moderat eller kraftig og kan være tydeligst på én side av hodet. Mange opplever også kvalme og økt følsomhet for lys, lyd eller lukt.

Migrene kan påvirke arbeid, trening, familieliv og søvn. Riktig diagnose er viktig fordi migrene behandles annerledes enn blant annet spenningshodepine og nakkehodepine.

Vanlige symptomer på migrene

Et migreneanfall kan gi:

• pulserende eller bankende hodepine
• smerter på én eller begge sider av hodet
• kvalme eller oppkast
• følsomhet for lys, lyd eller lukt
• forverring ved fysisk aktivitet
• konsentrasjonsvansker
• tretthet før eller etter anfallet
• behov for å trekke seg tilbake til et mørkt og stille rom

Symptomene varierer mellom personer. Noen får relativt korte anfall, mens andre kan ha symptomer som varer i flere døgn.

Migrene med aura

Aura er forbigående nevrologiske symptomer som vanligvis oppstår før eller i begynnelsen av et migreneanfall.

Vanlige aurasymptomer er:

• blinkende lys eller sikksakkmønstre
• blinde flekker i synsfeltet
• prikking eller nummenhet
• vansker med å finne ord
• forbigående språkforstyrrelser

Aura utvikler seg vanligvis gradvis og går over igjen. Nye nevrologiske symptomer kan imidlertid ligne tegn på hjerneslag og bør vurderes raskt, særlig hvis du ikke har opplevd dem tidligere.

Migrene uten aura

De fleste med migrene har ikke aura. Migrene uten aura gir vanligvis hodepine sammen med kvalme, lysfølsomhet eller lydfølsomhet.

Selv uten aura kan noen oppleve tidlige symptomer som tretthet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, nakkestivhet eller endret appetitt før selve hodepinen begynner.

De ulike fasene av et migreneanfall

Et migreneanfall kan bestå av flere faser, men ikke alle opplever samtlige.

Tidlige symptomer

Timer eller dager før hodepinen kan enkelte oppleve:

• tretthet
• humørforandringer
• konsentrasjonsvansker
• økt tørste eller appetitt
• nakkestivhet
• hyppig gjesping

Aura

Noen får synsforstyrrelser, prikking, nummenhet eller språkproblemer før hodepinen.

Hodepinefasen

Hodepinen kan være moderat eller kraftig og ledsages ofte av kvalme og følsomhet for lys eller lyd.

Etterfasen

Etter anfallet kan man føle seg sliten, ukonsentrert eller øm i hodet og nakken.

Episodisk og kronisk migrene

Ved episodisk migrene forekommer hodepinen færre enn 15 dager per måned.

Kronisk migrene innebærer vanligvis hodepine minst 15 dager per måned i mer enn tre måneder. Minst åtte av dagene skal ha kjennetegn på migrene.

Hyppig hodepine bør kartlegges av lege. En hodepinedagbok kan bidra til å dokumentere antall hodepinedager, symptomer, medisinbruk og mulige utløsende faktorer.

Hva kan utløse migrene?

Migrene skyldes ikke én enkelt faktor. Sykdommen påvirkes av både biologiske og miljømessige forhold, og utløsende faktorer varierer fra person til person.

Vanlige faktorer som kan bidra til et anfall er:

• stress eller avspenning etter en stressende periode

• for lite eller uregelmessig søvn

• uregelmessige måltider

• dehydrering

• hormonelle forandringer

• alkohol

• sterkt lys, lyd eller lukt

• endringer i døgnrytmen

• enkelte matvarer hos noen personer

• hard eller uvant fysisk belastning

Det er ikke alltid mulig å identifisere en tydelig trigger. Det er heller ikke nødvendig å unngå alle mulige utløsende faktorer. En hodepinedagbok kan gjøre det lettere å finne mønstre som er relevante for deg.

Sammenhengen mellom nakke og migrene

Nakkesmerter og stivhet er vanlig under migreneanfall. Hos noen er nakkesymptomene en del av selve migreneanfallet, mens andre samtidig kan ha muskel- eller leddplager i nakken.

Det er derfor viktig å skille migrene fra hodepine som kan ha sammenheng med nakken. Behandling av nakkeplager kan være nyttig dersom nakken er en medvirkende faktor, men behandler ikke nødvendigvis den nevrologiske migrenesykdommen.

Kjevespenninger og smerter i masseter kan også være forbundet med hodepine hos enkelte.

Hvordan stilles diagnosen?

Migrene diagnostiseres vanligvis på bakgrunn av symptomene og sykdomshistorien. Det finnes ingen enkelt blodprøve eller bildeundersøkelse som bekrefter vanlig migrene.

Ved vurderingen er det relevant å kartlegge:

• hvordan hodepinen oppleves

• hvor lenge anfallene varer

• hvor ofte de kommer

• ledsagende symptomer

• eventuelle aurasymptomer

• bruk av smertestillende eller migrenemedisiner

• endringer i hodepinemønsteret

• andre sykdommer og medisiner

MR eller andre undersøkelser kan være aktuelt dersom symptomene er uvanlige eller gir mistanke om en annen årsak.

Behandling av migrene

Behandlingen tilpasses hvor ofte anfallene oppstår, hvor alvorlige de er og hvordan de påvirker hverdagen.

Aktuelle tiltak kan være:

• informasjon og hodepinedagbok

• regelmessig søvn og måltidsrytme

• tilpasset fysisk aktivitet

• behandling av selve migreneanfallet

• forebyggende legemiddelbehandling

• vurdering hos fastlege eller nevrolog

• behandling av samtidige nakke-, muskel- eller kjeveplager

Legemiddelbehandling må vurderes individuelt av lege. Hyppig bruk av smertestillende eller anfallsmedisiner kan bidra til medikamentoverforbrukshodepine.

Botulinumtoksin ved kronisk migrene

Botulinumtoksin er et reseptpliktig legemiddel som kan brukes forebyggende hos enkelte voksne med kronisk migrene. Dette gjelder personer som har hodepine minst 15 dager per måned, hvorav minst åtte dager har kjennetegn på migrene.

Behandlingen kan redusere antallet hodepinedager hos noen, men effekten varierer og ikke alle opplever bedring. Riktig diagnose må stilles før behandlingen vurderes.

Lege eller nevrolog må gjennomgå tidligere behandling, forventet effekt, mulige bivirkninger og forhold som kan gjøre at behandlingen ikke bør gjennomføres. Botulinumtoksin er ikke en standardbehandling for episodisk migrene, vanlig spenningshodepine eller nakkehodepine.

Mer objektiv informasjon finnes i Felleskatalogens pasientinformasjon.

Hva kan du gjøre selv?

Følgende tiltak kan være nyttige:

• Ha en så regelmessig døgnrytme som mulig.

• Unngå å hoppe over måltider.

• Drikk tilstrekkelig med vann.

• Hold deg i regelmessig fysisk aktivitet.

• Registrer anfall og medisinbruk i en hodepinedagbok.

• Begrens kjente triggere som tydelig og gjentatte ganger utløser anfall.

• Unngå unødvendig hyppig bruk av smertestillende.

• Snakk med lege dersom anfallene kommer ofte eller påvirker hverdagen betydelig.

Når bør du oppsøke lege?

Bestill time hos lege dersom:

• du tror du har migrene, men ikke har fått diagnosen

• anfallene kommer hyppigere eller blir kraftigere

• behandlingen ikke gir tilfredsstillende effekt

• du bruker anfallsmedisin eller smertestillende ofte

• hodepinen påvirker arbeid, søvn eller daglige aktiviteter

• hodepinemønsteret har endret seg

Søk rask medisinsk hjelp ved:

• plutselig og svært kraftig hodepine

• nye lammelser, nummenhet eller talevansker

• forvirring, kramper eller redusert bevissthet

• hodepine med feber og uttalt nakkestivhet

• hodepine etter en alvorlig hodeskade

• nye nevrologiske symptomer som skiller seg fra tidligere aura

Ved mistanke om hjerneslag eller annen akutt alvorlig sykdom skal du ringe 113.

Les mer om hodepine og symptomer som kan kreve rask vurdering.

Undersøkelse av migrene og hodepine

Ved tilbakevendende hodepine er det viktig å finne ut hvilken type hodepine du har. Ved NEMUS Nydalen kartlegger vi symptomene og vurderer om nakke, muskulatur, kjeve eller andre forhold kan være medvirkende.

Dersom symptomene krever medisinsk utredning eller vurdering av forebyggende legemiddelbehandling, anbefaler vi videre oppfølging hos fastlege eller nevrolog.

Ofte stilte spørsmål

Hva er migrene?

Migrene er en nevrologisk sykdom som gir tilbakevendende anfall med hodepine og symptomer som kvalme og følsomhet for lys eller lyd.

Hva er forskjellen mellom migrene og vanlig hodepine?

Migrene gir ofte kraftigere og mer langvarige symptomer enn vanlig spenningshodepine. Smerten er gjerne pulserende og kan forverres ved fysisk aktivitet.

Hva er migrene med aura?

Migrene med aura innebærer forbigående nevrologiske symptomer, vanligvis synsforstyrrelser, prikking, nummenhet eller språkproblemer. Aura oppstår ofte før hodepinen.

Kan migrene gi nakkesmerter?

Ja. Nakkesmerter og stivhet er vanlig ved migrene. Hos noen er nakkesmertene en del av migreneanfallet, mens andre har samtidige muskel- eller leddplager.

Hva er kronisk migrene?

Kronisk migrene innebærer vanligvis hodepine minst 15 dager per måned i mer enn tre måneder, hvorav minst åtte dager har kjennetegn på migrene.

Kan botulinumtoksin brukes mot migrene?

Botulinumtoksin kan brukes forebyggende hos enkelte voksne med kronisk migrene. Behandlingen må vurderes og følges opp av lege eller nevrolog.

Fungerer botulinumtoksin for alle?

Nei. Noen opplever færre hodepinedager, mens andre har liten eller ingen effekt. Mulige fordeler, bivirkninger og kontraindikasjoner må vurderes individuelt.

Kan for mye smertestillende gi hodepine?

Ja. Hyppig bruk av smertestillende eller anfallsmedisiner kan bidra til medikamentoverforbrukshodepine.

Når bør migrene vurderes av lege?

Migrene bør vurderes av lege dersom diagnosen er usikker, anfallene kommer ofte, symptomene endrer seg eller behandlingen ikke gir tilstrekkelig effekt.

Relaterte artikler og øvelser

• Forskjellige typer hodepine – årsaker og faresignaler

• Spenningshodepine – symptomer og behandling

• Nakkehodepine – symptomer, årsaker og behandling

• Øvelser mot spenningshodepine hos Fysioterapiøvelser.no

 Eller ring 22 95 11 14

FORNØYDE KLIENTER | Kommentarer lagt igjen på Google:

Se flere anmeldelser her