Senebetennelse i armen, også kjent som tendinitt eller tendinopati, er en smertefull og ofte langvarig tilstand som rammer mange. Den kan gjøre det vanskelig å løfte, gripe eller utføre vanlige hverdagsaktiviteter, og er spesielt vanlig hos personer som jobber mye foran PC, trener styrke, eller utfører gjentatte bevegelser i arbeid eller fritid. På denne siden forklarer vi hva senebetennelse er, hvorfor det oppstår, og hvordan du kan få hjelp.


Hva er senebetennelse?

En sene er bindevevet som fester muskler til skjelettet. Når en sene utsettes for gjentatt belastning, spesielt uten tilstrekkelig hvile, kan det oppstå små mikroskader. Over tid kan dette føre til irritasjon og betennelsesreaksjon – det vi kaller senebetennelse.

I motsetning til hva mange tror, innebærer ikke alle senebetennelser faktisk betennelse i tradisjonell forstand. Mange tilfeller vi ser i klinikken er egentlig tendinose – en form for degenerasjon i senevevet uten klassisk inflammasjon. Likevel bruker vi ofte betegnelsen «senebetennelse» i dagligtalen.


Vanlige typer senebetennelse i armen

Senebetennelse kan ramme ulike deler av armen. De vanligste diagnosene inkluderer:

  • Tennisalbue (lateral epikondylitt): Gir smerter på utsiden av albuen. Vanlig hos kontorarbeidere og de som bruker musen mye, samt ved racketsport.
  • Golfalbue (medial epikondylitt): Smerter på innsiden av albuen. Ofte relatert til bøyebevegelser og grep.
  • Bicepstendinitt: Betennelse i senen til bicepsmuskelen, som fester i skulderen. Vanlig hos de som trener styrke med mye pressøvelser.
  • Rotator cuff-tendinopati: Påvirker senene i skulderens rotator cuff. Gir ofte smerter ved løfting av armen.

Symptomer – hva skal du se etter?

De vanligste symptomene på senebetennelse i armen inkluderer:

  • Smerter ved spesifikke bevegelser, for eksempel ved å løfte noe eller vri armen
  • Ømhet ved trykk på senen
  • Stivhet, spesielt etter hvile eller om morgenen
  • Noen ganger hevelse eller varme over området
  • Redusert styrke i armen

Smertene kan være milde i starten, men forverres dersom man fortsetter å belaste området.

Tennisalbue, senebetennelse i armen
Tennisalbue er en vanlig senebetennelse i armen

Årsaker til senebetennelse

Det er sjelden én enkelt årsak. Ofte ser vi en kombinasjon av faktorer:

  • Repetitiv belastning: Ofte på jobb, i idrett eller på trening
  • Manglende hvile eller restitusjon
  • Feil arbeidsstilling eller teknikk
  • Aldersrelatert svekkelse av senevev
  • Tidligere skade
  • Dårlig blodsirkulasjon til senen

Behandling – hva gjør vi hos Din Helse Nydalen?

Hos Din Helse Nydalen tilbyr vi en grundig utredning og effektiv behandling av senebetennelser. Vi benytter moderne metoder og tverrfaglig tilnærming med fysioterapeut, kiropraktor, lege og massasjeterapeut.

1. Undersøkelse og diagnostikk

En god utredning er avgjørende. Våre behandlere benytter klinisk undersøkelse og eventuelt ultralyd for å se etter forandringer i senen.

2. Belastningsstyring

Det første tiltaket er ofte å redusere eller tilpasse aktiviteten som har ført til irritasjonen. Dette betyr ikke å være helt i ro – tvert imot anbefaler vi tilpasset bevegelse.

3. Øvelser og trening

Spesifikke øvelser er en av de mest dokumenterte behandlingene for senebetennelser. På fysioterapiøvelser.no finner du en rekke programmer som kan lastes ned og følges hjemme. Vi anbefaler særlig eksentrisk styrketrening for senene i albue og skulder.

4. Trykkbølgebehandling

Trykkbølgebehandling er en effektiv metode for å stimulere til heling i senen. Dette er særlig nyttig ved langvarige og kroniske plager.

5. Nålebehandling (IMS/dry needling)

IMS-behandling kan brukes for å løse opp spenninger og redusere trykket på senen fra omkringliggende muskulatur.

6. Injeksjonsbehandling

Ved vedvarende smerter som ikke responderer på konservativ behandling, kan vi vurdere ultralydveiledet injeksjon med kortison eller PRP (plateberiket plasma).


Øvelser du kan gjøre hjemme

Her er noen generelle prinsipper:

  • Eksentriske øvelser: Rolige, kontrollerte senkefaser – f.eks. ved håndleddsekstensjon
  • Isometriske øvelser: Statisk styrke uten bevegelse – gir smertelindring og aktivering
  • Mobilisering: Lett dynamisk bevegelse for å opprettholde bevegelighet

Last ned ferdige treningsprogrammer via fysioterapiøvelser.no eller spør din behandler om skreddersydde øvelser.


Hvor lang tid tar det å bli bra?

Det kommer an på hvor lenge plagene har vart og hvilke tiltak som iverksettes. Akutte tilfeller kan bedre seg på 2–4 uker, mens kroniske plager ofte tar flere måneder.

Nøkkelen er å komme tidlig i gang med behandling og ikke vente for lenge med å få hjelp.


Når bør du ta kontakt?

Dersom du:

  • Har hatt smerter i mer enn 2–3 uker
  • Opplever redusert styrke eller funksjon i armen
  • Har forsøkt å hvile uten bedring

… da bør du få en vurdering hos en av våre erfarne behandlere.

Bestill time enkelt via dhn.no eller ring oss på 22 95 11 14.

Toralf Wollkert Thomassen
Din Helse Nydalen
Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker infokapsler slik at vi kan gi deg den best mulige brukeropplevelsen. Infokapsler lagres i nettlesren din og utfører funksjoner som å gjenkjenne deg når du returnerer til nettstedet vårt og hjelper oss forstå hvilke deler av nettstedet du finner interessant og nyttig.