Med inkontinens menes både ufrivillig lekkasje av urin eller avføring
Inkontinens i forbindelse med graviditet og fødsel er svært vanlig og mange sliter med dette problemet lenge etter fødselen. I denne artikkelen skal vi skrive om en behandling og øvelser med elektrostimulering du kan gjøre hjemme for å kvitte deg med problemet. Behandlingen brukes mot inkontinensen, men også mot vaginisme, vulvodyni og vestibulitt.
Elektrostimuleringsapparat koster en del, men den gode nyheten er at du kan bruke disse under behandling hos oss. Om plagene dine er store nok kan vi ta en vurdering på om du bør få dette gjennom blåreseptordningen. Det vil si at du kan låne apparatet i opptil 6 mnd gratis.
Skrevet av Marielle Kongsvold, autorisert osteopat.
Hvilke typer symptomer og lekkasjer finnes det?
Mer enn en tredjedel av gravide kvinner i 2. og 3. trimester opplever urinlekkasje. 1/3 opplever inkontinenssymptomer (ufrivillig lekkasje av urin eller avføring) de første tre månedene etter fødsel. Dette påvirker livskvalitet i svangerskapet og tiden etter for mange mødre.
Urinlekkasje eller ulike typer bekkenbunnsplager kan ramme alle personer. Det rammer både eldre og yngre, kvinner og menn. Man anslår at ca 500 000 personer har lekkasje i ulik grad bare i Norge.
Det er ulike typer urininkontinens, men disse er de vi oftest ser i klinikk:
- Stressinkontinens er ufrivillig lekkasje av urin ved fysisk anstrengelse som hopp, hosting, nysing, fliring og lignende.
- Urgeinkontinens er ufrivillig lekkasje av urin med en sterk trang til å tisse
- Blandingsinkontinens er en blanding mellom stress- og urgeinkontinens.
Det er en generell økning av inkontinente ved økende alder, men man ser det også hos unge idrettsjenter og kvinnelige eliteutøvere. Det er dobbelt så mange kvinner som menn som får problemer. Risikofaktorer for stressinkontinens er svakt kollagenvev, kompliserte vaginale fødsler (utført med tang eller vakuum), hardt fysisk arbeid, røyking, obstipasjon og overvekt.
Hvorfor får man urinlekkasjer og problemer med bekkenbunn?
Flere studier har vist at flere kvinner med urinlekkasje ikke klarer å stramme bekkenbunnsmusklene riktig. Mange har problemer med å finne de riktige musklene. Det som er vanlig er at mange bruker rumpe- og lårmuskler i stedet for de dype bekkenbunsmusklene.
Noen presser bekkenbunnen ut, i stedet for å løfte opp og inn i bekkenet. Dersom du ikke forsto denne siste setningen så slapp av-dette er en del av problematikken vi som vi behandler.
Årsaker til urinlekkasjer etter fødsel
Svak bekkenbunnsmuskulatur
Graviditet og fødsel kan svekke bekkenbunnsmuskulaturen, som spiller en viktig rolle i å kontrollere urinblæren. Dette kan føre til inkontinens.
Skader under fødsel
Noen kvinner opplever skader i bekkenbunnen under fødsel, spesielt hvis det har vært behov for et episiotomi eller dersom det har oppstått tårer. Disse skadene kan påvirke muskeltonusen og føre til urinlekkasje.
Hormonelle endringer
Hormonelle endringer som skjer under graviditet og etter fødsel kan påvirke blærefunksjonen og muskeltonusen i bekkenet.
Stor baby eller flere fødsler
Kvinner som har født store babyer eller har gjennomgått flere fødsler, kan være mer utsatt for urinlekkasje på grunn av økt press på bekkenbunnsmusklene.
Aldring
Urinlekkasjene kan også utvikle seg med alderen, selv uten tidligere fødselser, på grunn av naturlig tap av muskelstyrke og elastisitet.
Elektrostimulering og bekkenbunnstrening som behandling
Alle kvinner i alle aldre bør trene bekkenbunn,- men korrekt knipeteknikk er spesielt viktig etter fødsel og svangerskap. Bekkenbunnsøvelser i svangerskapet kan man se at reduserer sannsynlighet for urinlekkasje etter fødsel. Anbefalt trening for bekkenbunnsmusklene er 8-12 knip, 3 sett pr dag. NB! Dersom du har problemer med delte magemuskler, ta kontakt med oss for en vurdering
Det er pr dags dato ikke sett at generell trening gir nok stimuli til bekkenbunnsmusklene. For de som er usikre på om de får til riktig knipeøvelser kan elektrostimulering benyttes som metode for å lære muskelbevissthet. Biofeedback er et verktøy vi bruker for disse målingene.
Elektrostimulering fremprovoserer kontraksjon som ikke er viljestyrt – det kan gjøre det lettere å forstå hvordan knipet skal kjennes ut. I tillegg er det ekstra motiverende å få konkret info om hvordan man kniper. Dersom svekket bekkenbunnsmuskulatur er årsaken til lekkasjeplagene dine (stressinkontinens) kan man tilføre elektriske impulser for å lokalisere, aktivere og trene muskulatur i bekkenbunn.
Elektrostimulering kan også brukes i forbindes med prolaps, ulike smertetilstander og nedsatt sensibilitet hos kvinner og menn.
Annen behandling og håndtering av urinlekkasje etter fødsel
Bekkenbunnstrening: Øvelser for å styrke bekkenbunnsmusklene, som kegeløvelser, kan bidra til å forbedre muskeltonus og redusere urinlekkasje.
Fysioterapi: En fysioterapeut spesialisert i kvinnehelse kan gi veiledning og hjelpe med spesifikke øvelser for bekkenbunnen.
Diett og væskeinntak: Å justere kostholdet og væskeinntaket kan bidra til å redusere irritasjon i blæren.
Medikamenter: Noen ganger kan medisiner foreskrives for å kontrollere urinlekkasje, spesielt hvis den er mer alvorlig.
Kirurgi: I sjeldne tilfeller, spesielt hvis andre tiltak ikke har hjulpet, kan kirurgi være en mulighet for å reparere skadede bekkenbunnsmuskler eller støtte organer som urinblæren.
En fysioterapeut eller en osteopat med videreutdanning innenfor kvinnehelse er best egnet til å hjelpe deg med korrigering av knipeteknikk, øvelser for bekkenbunn og utprøvning av TENS (elektrostimulering). På quintet.no får du full oversikt over godkjente behandlere. På vår klinikk (Din Helse Nydalen) er det Marielle Kongsvold og Veronica Vildmyren som kan behandle deg.
Kilder:
- https://www.fhi.no/publ/2021/bekkenbunnsovelser-i-svangerskapet-forebygger-urinlekkasje–cochrane-kort-o/
- Åhlund, S. et al., “Is home-based pelvic floor muscle training effective in treatment of urinary incontinence after birth in primiparous women? A randomized controlled trial.” Acta Obstet. Et Gynecol. Scand. 2013, 92, 909–915.
- Wilson PD, Bø K, Bourchier A, Hay-Smith J, Nygaard I, Staskin D et al. Conservative management in women. I: Abrams P, Khoury S, Wein A, red. Incontinence. Plymouth: Plymbridge, Health Publication, 1999: 579 – 636.
- Bo K. Effect of electrical stimulation on stress urinary incontinence. Clinical outcome and practical recommendations based on randomized controlled trials. Acta Obstet Gynecol Scand 1998; (suppl 168): 3 – 11.
- www.quintet.no
- https://tidsskriftet.no/2000/11/tema/bekkenbunnstrening-og-urininkontinens-tren-deg-tett
Osteopat D.O MNOF
Marielle Kongsvold har jobbet som osteopat på Din Helse Bjølsen siden 2016.
Hun tok sin fireårige fulltidsutdannelse ved Høyskolen Kristiania, med bachelorgrad,- og profesjons år i Osteopati. Utdanningen baserer seg på fagene anatomi, fysiologi, biomekanikk, nevrologi og sykdomslære.
For Marielle er osteopati en profesjon som ser dine problemer i kontekst med din totale fysiske, psykiske og sosiale belastning.
Marielle fokuserer på å se pasienten som en helhet. Det første som skjer ved en behandling er å kartlegge deg og dine plager,- både de du har nå, og om du har slitt med noe annet tidligere. Hun bruker hovedsakelig hendene til å undersøke og utføre behandling. Teknikker som benyttes er blant annet bløtvevsbehandling, tøyning, counterstrain, manipulering («knekking») og triggerpunkt. I tillegg har kun kurs i Dry Needling (nålebehandling), trykkbølge og elektrostimulering (TENS) som benyttes ved blandt annet bekkenplager.
Hun har vært flere år på landslaget i fullkontakt kickboxing, og hun har tidligere vært aktiv i blant annet fotball, håndball, langrenn og boksing. Som utøver og instruktør møter man på mange skader, noe som har bidratt til interessen for både akutte og kroniske skader.
Spesielfelt:
Kvinnehelse
Bekken og bekkenbunnplager (menn og kvinner)
Idrettsskader, spesielt innenfor kampsport
Stressrelaterte plager
Nakke, skulder og kne
Marielle har tatt kurs i:
Sports medicine
Kvinnehelse
Skulder, nakke og kne - smerte
Strength foundation, utdannelse hos SATS Academy
Training & Pregnancy, Strong mama, utdannelse hos SATS Academy
Smertebehandling med nåler (Dry Needling)
Et klinisk blikk på bekkenrelaterte plager
Rectus diastase, delte magemuskler
TENS/TEMS for smertelindring og muskelrehabilitering (elektrostimulering)
Kontakt: marielle@dhn.no
