Schlatters sykdom, også kjent som Osgood-Schlatter sykdom, er en vanlig årsak til knesmerter hos barn og ungdom, spesielt hos de som er aktive i idretter som innebærer mye løping, hopping og raske retningsendringer. Tilstanden skyldes en irritasjon og betennelse i senefestet til kneskålssenen der den fester seg til leggbenet (tibia). Dette skjer ofte under vekstspurter når sener og ben ikke vokser i samme tempo, noe som kan føre til økt belastning på festepunktet.
Årsaker og risikofaktorer
Schlatters sykdom oppstår når gjentatte drag fra lårmuskelen (quadriceps) overbelaster festepunktet til kneskålssenen på leggbenet. Dette kan føre til små mikroavrivninger i senefestet og en påfølgende betennelsesreaksjon. Tilstanden er vanligst hos barn i alderen 10-15 år og rammer ofte idrettsutøvere som driver med fotball, håndball, friidrett eller annen aktivitet med mye hopp og akselerasjoner.
Flere faktorer kan øke risikoen for å utvikle Schlatters sykdom:
- Alder og kjønn: Tilstanden er mer vanlig hos gutter, men ses også ofte hos jenter, spesielt med økende idrettsaktivitet.
- Hurtig vekst: Under vekstspurter er senene ofte mindre fleksible, noe som kan øke belastningen på festepunktene.
- Intens fysisk aktivitet: Idretter med hyppige hopp, spurter og retningsendringer øker risikoen for irritasjon i kneskålssenen.
- Tidligere belastningsskader: Gjentatte belastninger på knærne kan gjøre vevet mer sårbart for betennelse og smerter.
Symptomer på Schlatters sykdom
Det typiske symptomet på Schlatters sykdom er smerte i nedre del av kneet, rett under kneskålen. Smerten kommer ofte gradvis og forverres ved fysisk aktivitet. Andre vanlige symptomer inkluderer:
- Hevelse og ømhet over senefestet på leggbenet.
- Smerte som forverres ved belastning, spesielt ved løping, hopping og knebøy.
- En benet kul under kneet som kan bli permanent i noen tilfeller.
- Stivhet i lårmuskulaturen, spesielt quadriceps og hamstrings.
Symptomene varierer fra mild ubehag til sterke smerter som begrenser aktivitetsnivået. Tilstanden kan være ensidig eller ramme begge knær samtidig.
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen stilles basert på sykehistorie og en grundig klinisk undersøkelse. En fysioterapeut, osteopat eller kiropraktor vil undersøke kneet for typiske tegn som hevelse, ømhet og smerter ved trykk på senefestet. Noen ganger kan pasienten bli bedt om å gjøre bevegelser som knebøy eller hoppe for å vurdere smerteresponsen.
For å bekrefte diagnosen eller utelukke andre årsaker til knesmerter kan bildediagnostikk være nyttig. Ultralyddiagnostikk brukes ofte for å vurdere inflammasjon og forandringer i senefestet, mens røntgen kan benyttes for å se etter eventuelle benforandringer. I sjeldne tilfeller kan MR være nødvendig dersom det er mistanke om annen benskade eller alvorligere tilstander.
Behandlingsmuligheter
Schlatters sykdom er en selvbegrensende tilstand, noe som betyr at den ofte går over av seg selv når vekstspurten er ferdig. Likevel kan symptomene være plagsomme, og riktig behandling kan bidra til å lindre smerter og forebygge at smertene utvikler seg. Behandlingen fokuserer på å redusere belastningen på kneet og styrke omkringliggende muskulatur. Du kan se eksempel på treningsprogram mot Schlatters her
1. Mindre belasting og aktiviteter som trigger smertene
- Reduser eller tilpass aktivitetene som forverrer smerten, men unngå fullstendig inaktivitet.
- Justering av treningsmengde og intensitet kan bidra til å dempe symptomene.
- Alternative aktiviteter som svømming eller sykling kan være gode alternativer for å opprettholde kondisjonen uten å forverre smerten.
2. Øvelser og rehabilitering
- Tøyninger: Regelmessig tøying av quadriceps og hamstrings kan redusere spenningen på senefestet.
- Styrketrening: Fokus på styrking av lår- og hoftemuskulaturen for å bedre støtten til kneet.
- Balansetrening: Øvelser som utfordrer stabiliteten kan bidra til å bedre kontrollen over kneleddet.
3. Manuell behandling
- Massasje og mobilisering kan bidra til å redusere muskelspenninger og bedre sirkulasjonen.
- Osteopati og kiropraktikk kan være nyttig for å sikre god bevegelse i hofter og bekken, noe som kan redusere unødvendig belastning på knærne.
4. Bruk av hjelpemidler
- Polstrede knebeskyttere kan gi støtte og avlaste trykket på senefestet.
- Tilpassede innleggsåler kan være nyttig for personer med feilbelastninger i foten som påvirker kneleddet.
5. Smertelindring
- Ved sterke smerter kan kortvarig bruk av betennelsesdempende medisiner vurderes i samråd med helsepersonell.
- Nedkjøling med ispakninger i 10-15 minutter etter aktivitet kan bidra til å redusere hevelse og smerter.
Hvor lang tid tar det å bli bra?
For de fleste vil symptomene avta i løpet av 6-24 måneder, avhengig av hvor raskt vekstspurten stabiliseres. Selv om tilstanden går over av seg selv, kan hevelsen under kneet bli permanent, men dette gir som regel ingen smerter etter at vekstspurten er ferdig.
Ved vedvarende plager eller betydelige aktivitetsbegrensninger, kan det være nyttig med en grundig vurdering hos fysioterapeut eller lignende for å få en individuelt tilpasset behandlingsplan.
Når oppsøke hjelp?
Schlatters sykdom er en vanlig årsak til knesmerter hos unge idrettsutøvere. Diagnosen stilles gjennom klinisk undersøkelse og eventuelt ultralyddiagnostikk. Behandlingen består av belastningsstyring, øvelser, manuell behandling og tilpasset smertelindring. De fleste blir helt friske med riktig tilnærming og tilpasning av aktivitet.
Dersom smertene vedvarer eller forverres, kan det være lurt å oppsøke helsepersonell for videre oppfølging og behandling.
Ta kontakt med oss om du lurer på noe mer
Kiropraktor & fysioterapeut:medlem norsk kiropraktorforening
Toralf startet klinikken Din Helse Bjølsen i 2006,
og jobbet der til klinikken utvidet med en ny avdeling i Nydalen.
Med utdanning som både fysioterapeut og kiropraktor har han et helhetlig og flerfaglig syn på hele behandlingsopplegget til en pasient.
Toralf har jobbet 15 år med akutte nakke og ryggplager. Utenfor dette har han svimmelhet, prolapser og hodepine som ekspertiseområder.
Innen idrett har Toralf etter et og et halvt tiår i Crossfit- miljøet fått stor erfaring med ulike typer skader i ledd som skulder, kne, føtter og albuer.
Interesser og hobbyer: Crossfit, surfing, MMA
Relevant utdanning:
- Bachelor of physiotherapy Saxion Hoegeschool Enschede 2001
- Bachelor chiropractic Maquaire University Sydney 2002
- Mastergrad i kiropraktikk, Syddansk Universitet Odense 2005
Annen utdanning:
NLP grunnutdanning
Graston
Trykkbølgebehandling
Crossfitkurs:
- Crossfit Level 1
- Gymnastics
- Mobility wod
- Goal setting
