Det er en overdreven bruk av MR-undersøkelser ved muskel- og skjelettplager. Ultralyd kombinert med en klinisk undersøkelse er ofte mer enn nok.
Når du besøker din lokale kiropraktor, manuellterapeut eller lege vil de i mange tilfeller be om ultralyd, MR eller røntgen for å bedre avklare underliggende årsak. De to mest brukte diagnostiske verktøyene innen nyere tid er ultralyd- og MR-undersøkelser.
Men det er viktige forskjeller mellom disse bildemetodene. I mange tilfeller vil ultralyd være et bedre alternativ dersom vi ønsker høykvalitets undersøkelse som både er kostandseffektiv, rask, uten stråling og kan benyttes eksakt der symptomene ligger. I andre tilfeller vil MR være nyttig hvis vi ønsker en kirurgisk vurdering eller vil få vurdert bl.a ryggrad og hodet.
Hvorfor er ultralyd bedre enn MR?
Både ultralyd og MR er bildeverktøy som kan gjøre diagnostiseringen av din plage mer nøyaktig. MR er avhengig av sterke magneter som produserer et 3D bilde av dine indre organer og strukturer i kroppen. MR kan fremheve vevsforandringer som kan vekkes mistanke om en skade. I den fleste tilfeller brukes MR for å avgjøre om det skal vurderes kirurgiske tiltak eller for å bedre avklare mistenksomme tilstander eller dype skader som f.eks en prolaps i korsryggen.
Ved ultralydundersøkelse brukes høyfrekvente lydbølger som produserer høyoppløselige bilder av kroppens indre organer, ledd og bløtvev. Men ettersom ultralyd har høyere oppløsning på bildekvalitet enn MR blir den et utmerket diagnostisk verktøy for undersøkelse av slimposer, sene- leddbånd- og muskelskader. I tillegg benyttes den til å avdekke pågående eller kronisk preget betennelsestilstander i ledd og muskelvev.
Ettersom ultralyd har bedre bildeoppløsning er den bedre på å avdekke væske eller betennelse i slimposer og ved undersøkelse av cyster og ukjente kuler/tumorer i overfladisk i kroppen.
Nyere studier viser også at ultralyd er svært nyttig ved diagnostisering av carpal tunnel syndrom. Les studien her.
Fire grunner til hvorfor ultralyd er et bedre alternativ
1. Ultralyd kan bli brukt til å undersøke eksakt der du har symptomer for å lage et klarere bilde av skaden eller underliggende årsak.
2. Med ultralyd kan vi også undersøke hva som foregår under spesifikke bevegelser som er svært hjelpsomt når symptomene dine trigges av bestemte bevegelser eller stillinger.
3. Ultralyd produserer høyoppløslig sanntidsbilder av bløtvevet for å avdekke problemer i bl.a. muskler, sener og leddbånd. Ultralyd er også svært sensitiv for å avdekke bl.a slimposebetennelser (bursitt), leddhinnebetennelser (synovitt), senekjedebetennelser (De Quervain’s), Frozen shoulder og plantar fascitt m.m.
4. I tillegg benyttes ultralyd til å veilede riktig plassering av sprøytespissen ved injeksjonsbehandling med kortison, hyaluronsyre eller PRP behandling kjent som ultralydveiledet injeksjonsbehandling.
Ultralyd har derimot begrenset innsyn i skjelettet og ryggrad og derfor vil vi ofte kunne avdekke overfladiske brudd med ultralyd som må fullstendig avklares med røngten, CT eller MR. Ved overfladiske vurderinger kan også ultralyd avdekke slitasjeforandringer i små og store ledd.
Hvor på kroppen kan ultralyd brukes?
Les vår egen artikkel på dette her: Undersøkelse med ultralyd
Ultralydundersøkelser kan benyttes over hele kroppen. Det finnes ingen begrensning på annet enn innsiden av ryggraden og hodet. I tilfeller ryggraden eller hode må undersøkes bestiller vi MR. Vi benytter oss av Unilabs eller Evidia (tidligere Aleris) som vi har et godt samarbeid med.
Når skal du ta MR?
Når den kliniske eller ultralydundersøkelsen avdekker behov for å dypere undersøkelser. Et komplett bilde av hele ryggen eller en hel arm vil være nødvendig for å gjøre en bedre vurdering i mange tilfeller.
MR brukes også ved kirurgiske vurderinger eller når ultralydundersøkelsen avdekker noe som bør granskes nærmere. MR kan avdekke skade på nerver, kuler, medfødte feil, prolaps, slitasjeforandringer m.m. Det er forbundet større kostnader og lengre ventetid med MR men i noen tilfeller vil dette være det riktige alternativet.
Pasienter med pacemaker eller klaustrofobi vil måtte ta visse forbehold ved MR-undersøkelser.
Michael Parham sin artikkel for NTNU her:
Kontakt oss dersom du har spørsmål
Vi tilbyr høykvalitets ultralyddiagnostikk på klinikken uten behov for henvisning. Michael svarer på spørsmål via michael@dhb.no eller pr telefon på 22 95 11 14. Du kan også bestille time via vår online booking.
Hvor kan man ta ultralyd av skader i Oslo?
Hos Din Helse Bjølsen kan du ta ultralyd av skader og smerteområder. Ring 22 95 11 14 for spørsmål eller se www.dhb.no for ledige timer online
Hva kan man se på en ultralydundersøkelse av skulder?
Ultralyd-undersøkelser av skuldre utføres for å vurdere senebetennelser, seneskader, forkalkninger, betennelse i slimpose, frossen skulder, leddbåndskader m.m.
Kan vi se betennelser på ultralyd?
Ultralyd er blant de få høysensitive metodene til å se lokal betennelse. I tillegg kan undersøkelse gjøres eksakt der du har vondt. Ultralyd kan blant annet påvise sykdom og skader i muskel- og skjelettsystemet som tendinose (fortykket / irritert / slitasjepreget sener), kalkdannelser i muskler og sener, rupturer (avrivninger i sener, ligamenter eller muskler), blødninger, hevelser og slimposeirritasjon (bursitt)
Kan artrose vises på ultralydbilder?
Ultralyd brukes til å gradere artrose fra små til store ledd. I mange tilfeller vil også ultralyd se slitasjeforandringer som ikke plukkes opp ved bruk av vanlig røngten. Derfor vil alltid din artrose bli vurdert basert på klinisk undersøkelse sammen med ultralydundersøkelsen.
Nevalainen, M.T., Kauppinen, K.V., Niinimäki, T. et al. Comparison of ultrasonographic, radiographic and intra-operative findings in severe hip osteoarthritis. Sci Rep 10, 21108 (2020). https://doi.org/10.1038/s41598-020-78235-z
Sudula SN. Imaging the hip joint in osteoarthritis: A place for ultrasound? Ultrasound. 2016 May;24(2):111-8. doi: 10.1177/1742271X16643118. Epub 2016 May 5. PMID: 27482280; PMCID: PMC4951794.
Nevalainen, M.T., Kauppinen, K.V., Niinimäki, T. et al. Comparison of ultrasonographic, radiographic and intra-operative findings in severe hip osteoarthritis. Sci Rep 10, 21108 (2020). https://doi.org/10.1038/s41598-020-78235-z
Clausen S, Kjær S, Fredberg U, Terslev L, Hartvigsen J, Arnbak B. Ultrasound imaging in patients with hip pain and suspected hip osteoarthritis: an inter-rater and intra-rater reliability study. BMJ Open. 2020 Nov 5;10(11):e038643. doi: 10.1136/bmjopen-2020-038643. PMID: 33154052; PMCID: PMC7646344. (https://bmjopen.bmj.com/content/10/11/e038643.long)
Michael D. Parham
HPR-nummer: 10018424
Muskelskjelett sonograf | Kiropraktor Bsc. Msc, Maquarie University
PG. Dip. Injeksjonsbehandling, Society of Musculoskeletal Medicine, Queen Margaret University.
Kiropraktor m/spesialisering
Msc Bsc MNKF
MSK Ultralyddiagnostikk, NTNU
Ultralydveiledet injeksjonsbehandling, SOMM
Michael D. Parham er kiropraktor med spesialisering fra Lillehammer med videreutdanning innen ultralyd og injeksjonsbehandling av muskel- og skjelettplager. I tillegg er han en av få som spesialiserer seg ved NTNU sitt medisinske fakultet innen diagnostisk ultralyd i Trondheim/St. Olavs Hospital.
Han har tidligere jobbet som anatomilærer ved universitetet i Sydney og brenner for å hjelpe pasienter finne riktig diagnose og sette i gang hensiktsmessige tiltak.
I tillegg vil han kunne vurdere/rekvirere bildediagnostikk, henvise til spesialist eller sykemelde dersom dette trengs.
Utdanning:
-BSc of science, Macquarie University, Sydney
-MChir, Macquarie University, Sydney
-PG.Dip. Diagnostic Ultrasound.
-PG.Dip. Injection therapy, Society of musculoskeletal medicine. Queen Margaret University
- Ultralydveiledede prosedyrer, FUA, PFF
- Ultralydveiledede injeksjonsprotkoller, IUPP, Spesialistklinikken
- Medisinsk ansvarlig Dr. Lars Fosse.
