Årsak
Triggerfinger kan oppstå i alle fem fingre. Tilstanden oppstår etter en betennelse i senekjeden til en sene (tenosynovitt). Dette gjør at senen lokalt hovner opp og gir begrenset bevegelse av senen. I noen tilfeller kan du kjenne en «kul» som klikker på innsiden av håndflaten når du bøyer og retter ut fingeren.
- Årsaken er fortsatt debattert. Noen ganger oppstår triggerfinger etter gjentatte trykk eller belastninger mot senen. Aktiviteter som golf, crossfit, oppussing og annen manuelt arbeid med mye griping kan gi triggerfinger.
- Noen andre mener årsaken opptrer spontant uten god årsak.
- I sjeldnere tilfeller er tilstanden medfødt og oppstår ofte i kombinasjon med dupuytrens kontraktur (sjelden tilstand).
Vi har pasienter som kommer med triggerfinger både etter ensidig aktivtet eller spontant av seg selv. I de fleste tilfeller er behandlingen det samme når annen underliggende skade/sykdom har blitt utelukket.
Disponerende faktorer
- Diabetes type 1 og 2
- Leddgikt (artrose, revmatisme, urinsyregikt)
- Lavt stoffskifte
- Karpalltunnel syndrom, De Quervain syndrom, Dupuytrens kontraktur
- Amyloidose (sjeldent)
Dersom du har diabetes, leddgikt eller lavt stoffskifte har du noe større sannsynligvhet for å utvikle triggerfinger. Dersom du har andre seneskader eller nerveplager i hånd kan du også være mer disponert (høyere sannsynlighet) til å utvikle trigerfinger. Men ikke bli urolig. Behandlingen er det samme. I noen tilfeller vil vi måtte inkludere fastlegen din også.
Behandling
Flere studier viser kortisoninjeksjon å være den mest effektive behandlingsmetoden og anbefalt som førstelinjebehandling. (Peters-Veluthamangial et al. 2008, Lunsford et al. 2019, Terje Johannessen 2022)
Hvile og bruk av betennelsesdempende er lite dokumentert, men kan forsøkes. Kirurgi er siste utvei men dersom to til tre injeksjonsbehandlinger ikke har effekt skal du henvises til håndspesialist for vurdering. Det finnes ingen direkte øvelser som kurerer triggerfinger, men det er noen øvelser som kan hindre at tilstanden forverres.
Behandling (Førstevalget)
- Kortisoninjeksjon er førstevalget innen behandling av triggerfinger (Johannessen, 2022). Ved Din Helse Bjølsen er alle injeksjoner i samarbeid med lege og i noen tilfeller må vi ta opp dialog med din fastlege dersom helseundersøkelsen din tilsier vi bør gjøre det. F.eks ukontrollert diabetes, ukjent sykdom, sjelden blodfortynnende e.l.
- Ultralydveiledet injeksjon øker også sannsynligheten for at vi treffer riktig området. Vi anbefaler ikke å sette en «blind» injeksjon mot triggerfinger. Vi ønsker ikke å fylle opp senen med kortison, men selve senekjeden. Ultralydveiledet injeksjon minimerer risikoen for seneruptur.
- Injeksjonen er lite krevende, tar 30-40 sekunder og nålen som benyttes er svært tynn ettersom injeksjonen blir gjort med ultralydveiledning.
- Ortose/nattsplint kan bli laget til deg for bedre effekt. Dette vurderes individuelt.
- Supplerende øvelser kan også gjøres parallelt med injeksjonsbehandling. Øvelsene er ofte tilpasset den enkeltes situasjon og hvor på fingeren du har fått «triggerfinger». Øvelsene skal forsøke å hindre forverrelse og bedre funksjon.
Kirurgi (Siste utvei)
- Kirurgi kan vurderes dersom 2-3 injeksjoner og med kortison med kombinert ortose ikke har hatt effekt. Eller dersom du får tilbakevennende triggerfinger etter 2-3 injeksjoner 6-12 måneder senere. Kirurgi er siste utvei og bør ikke vurderes før overnevnte alternativ er forsøkt (Lunsford et al. 2019). I noen få tilfeller oppdages kompliserte fingerskader som henvises direkte til kirurgisk avdeling.
Prognose (sykdomsforløp)
- Prognosen til triggerfinger er god. De fleste pasienter responderer til kortisoninjeksjon og bruk av ortose. I noen tilfeller blir triggerfingeren spontant bedre av seg selv med enkle tiltak gitt fra din behandler. Diabetikere har en tendens til å ha noe mindre effekt av behandling. Men vanligvis går dette også bra hos de med diabetes også. Realistiske forventninger og god dialog mellom behandler og pasienten er en hovednøkkel i suksessraten av din triggerfinger (Usmani et al. 2018).
- Kirurgi anbefales kun hvis alt annet ikke har funket. Kirurgi er heller ikke 100% effektivt og ikke uten komplikasjoner. I tillegg kan også kirurgi gi et uheldig resultat. Det er viktig at du blir godt informert om de ikke-kirurgiske behandlingsalternativer før kirurgi blir vurdert.
Øvelser
- Øvelser mot triggerfinger er hovedsaklig for å unngå at tilstanden forverres. Mens du venter på behandling kan du begynne med enkle øvelser for å se om det hjelper mot smertene eller funksjon. Dr. John Knight er en håndkirurg fra USA som har laget en liste med øvelser som kan forsøkes. Klikk her for å se øvelsene.
Artikkelforfatter:
Michael D. Parham
Muskelskjelett sonograf | Kiropraktor Bsc. Msc, Maquarie University
PG. Dip. Injeksjonsbehandling, Society of Musculoskeletal Medicine, Queen Margaret University.
Medisinsk ansvarlig
Dr. Lars Hektor Fosse
Lege i spesialisering i allmennmedisin
Kontakt oss i dag – vi har kort ventetid
Ønsker du en vurdering eller behandling?
Time kan bestilles på noen få tastetrykk. Besøke vår online timebestilling eller telefon på 22 95 11 14.
Klikk «ultralyd» eller «førstegangskonsulasjon» hos Michael D. Parham dersom du bruker vår online timebestilling.
Hvor kan man ta ultralyd av skader i Oslo?
u003cbru003eHos Din Helse Bjølsen kan du ta ultralyd av skader og smerteområder. Ring 22 95 11 14 for spørsmål eller se u003ca href=u0022https://onlinebooking.solvitjournal.no/din-helse-nydalen-asu0022u003ewww.dhb.nou003c/au003e for ledige timer online
Hva kan man se på en ultralydundersøkelse av skulder?
Ultralyd-undersøkelser av u003cemu003eskuldreu003c/emu003e utføres for å vurdere senebetennelser, seneskader, forkalkninger, betennelse i slimpose, frossen skulder, leddbåndskader m.m.
Kan vi se betennelser på ultralyd?
Ultralyd er blant de få høysensitive metodene til å se lokal betennelse. I tillegg kan undersøkelse gjøres eksakt der du har vondt. Ultralyd kan blant annet påvise sykdom og skader i muskel- og skjelettsystemet som tendinose (fortykket / irritert / slitasjepreget sener), kalkdannelser i muskler og sener, rupturer (avrivninger i sener, ligamenter eller muskler), blødninger, hevelser og slimposeirritasjon (bursitt)
Kan artrose vises på ultralydbilder?
Ultralyd brukes til å gradere artrose fra små til store ledd. I mange tilfeller vil også ultralyd se slitasjeforandringer som ikke plukkes opp ved bruk av vanlig røngten. Derfor vil alltid din artrose bli vurdert basert på klinisk undersøkelse sammen med ultralydundersøkelsen.u003cbru003eu003cbru003eu003cbru003eNevalainen, M.T., Kauppinen, K.V., Niinimäki, T. u003cemu003eet al.u003c/emu003e Comparison of ultrasonographic, radiographic and intra-operative findings in severe hip osteoarthritis. u003cemu003eSci Repu003c/emu003e u003cstrongu003e10u003c/strongu003e, 21108 (2020). u003ca href=u0022https://doi.org/10.1038/s41598-020-78235-zu0022 target=u0022_blanku0022 rel=u0022noreferrer noopeneru0022u003ehttps://doi.org/10.1038/s41598-020-78235-zu003c/au003e u003cbru003eu003cbru003eSudula SN. Imaging the hip joint in osteoarthritis: A place for ultrasound? Ultrasound. 2016 May;24(2):111-8. doi: 10.1177/1742271X16643118. Epub 2016 May 5. PMID: 27482280; PMCID: PMC4951794. u003cbru003eNevalainen, M.T., Kauppinen, K.V., Niinimäki, T. u003cemu003eet al.u003c/emu003e Comparison of ultrasonographic, radiographic and intra-operative findings in severe hip osteoarthritis. u003cemu003eSci Repu003c/emu003e u003cstrongu003e10u003c/strongu003e, 21108 (2020). u003ca href=u0022https://doi.org/10.1038/s41598-020-78235-zu0022 target=u0022_blanku0022 rel=u0022noreferrer noopeneru0022u003ehttps://doi.org/10.1038/s41598-020-78235-zu003c/au003e u003cbru003eu003cbru003eClausen S, Kjær S, Fredberg U, Terslev L, Hartvigsen J, Arnbak B. Ultrasound imaging in patients with hip pain and suspected hip osteoarthritis: an inter-rater and intra-rater reliability study. BMJ Open. 2020 Nov 5;10(11):e038643. doi: 10.1136/bmjopen-2020-038643. PMID: 33154052; PMCID: PMC7646344. (https://bmjopen.bmj.com/content/10/11/e038643.long)
Kilder:
Terje Johannessen – Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) – Triggerfinger, sist revidert 27.juni 2022
Patrinely JR Jr, Johnson SP, Drolet BC. Trigger Finger Corticosteroid Injection With and Without Local Anesthetic: A Randomized, Double-Blind Controlled Trial. Hand (N Y). 2021 Sep;16(5):619-623. doi: 10.1177/1558944719884663. Epub 2019 Nov 5. PMID: 31690121; PMCID: PMC8461190.CopyDownload .nbib
Jeanmonod R, Harberger S, Waseem M. Trigger Finger. [Updated 2022 Aug 7]. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2022 Jan-. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK459310/
Lunsford D, Valdes K, Hengy S. Conservative management of trigger finger: A systematic review. J Hand Ther. 2019 Apr-Jun;32(2):212-221. doi: 10.1016/j.jht.2017.10.016. Epub 2017 Dec 28. PMID: 29290504.
Usmani RH, Abrams SS, Merrell GA. Establishing an Efficient Care Paradigm for Trigger Finger. J Hand Surg Asian Pac Vol. 2018 Sep;23(3):356-359. doi: 10.1142/S2424835518500364. PMID: 30282540
Mohn S, Spörri J, Mauler F, Kabelitz M, Schweizer A. Nonoperative Treatment of Finger Flexor Tenosynovitis in Sport Climbers-A Retrospective Descriptive Study Based on a Clinical 10-Year Database. Biology (Basel). 2022 May 25;11(6):815. doi: 10.3390/biology11060815. PMID: 35741336; PMCID: PMC9220062.CopyDownload .nbibForm
Wojahn RD, Foeger NC, Gelberman RH, et al. Long-term outcomes following a single corticosteroid injection for trigger finger. J Bone Joint Surg Am 2014; 96:1849-54. doi: 10.2106/JBJS.N.00004DOI
Corticosteroid injections effective for trigger finger in adults in general practice: a double-blinded randomised placebo controlled trial. Ann Rheum Dis 2008; 67: 1262-6. PubMed(åpnes i en ny fane) Peters-Veluthamaningal C, Winters JC, Groenier KH, Meyboom-de Jong B. Corticosteroid injections effective for trigger finger in adults in general practice: a double-blinded randomised placebo controlled trial. Ann Rheum Dis 2008; 67: 1262-6. PubMed
Blazar PE. Triggerfinger (stenosing flexor tenosynovitis). UpToDate, sist oppdatert 2018